I kommuneplanens samfunnsdel for Nordre Land kommune er visjonen «Ekte landsbyliv og levende grender».

Etter torsdagens kommunestyremøte framstår visjonen som en eneste stor vits; en erklæring som ikke er verd papiret den er skrevet på. På dette møtet vedtok kommunestyret å nedlegge grendebarnehagene i Dæhli og Solheim. Dette er intet mindre enn slakt av grender og en krigserklæring mot lokalbefolkningen.

Både Dæhli og Solheim er velfungerende barnehager. De har nok barn til å ha en fullt forsvarlig drift; Dæhli barnehage har sågar helt fullt belegg. Det er barnehager hvor barna trives og er trygge, og som foreldrene stort sett er fornøyde med. Det er med andre ord en stor grad av opplevd kvalitet. Så hvorfor skal noe som er velfungerende ødelegges, til skade og ulempe for brukerne og med katastrofal virkning for de berørte grender?

Det er riktignok på det rene at barnehagekapasiteten med reduseres på grunn av synkende barnetall i kommunen. Men dette kunne man like godt ha oppnådd ved å redusere et par barnehageavdelinger på Dokka. Her er det store barnehager med mange avdelinger, og hver og en av dem ville kunne bestått med en avdeling mindre. Dette alternativet ville således ikke hatt noen negative konsekvenser for brukerne. Men som så ofte før, var det grendene som ble salderingsposten.

Jeg er meget skuffet over mine kommunestyrekollegers mangel på dømmekraft i denne saken. Men i en årrekke har de faglige lederne i barnehagesektoren snakket ned grendebarnehagene, og vi er blitt tutet ørene fulle av påstander om hvor mye bedre kvalitet det er i store og mellomstore barnehager. Dette er en påstand jeg stiller et stort spørsmålstegn ved. I barnehagen så vel som i skolen er det pedagogene og innholdet i det de formidler som er avgjørende for kvaliteten, ikke størrelsen på enheten. At noen setter seg opp på sin høye profesjonshest og sitter til doms over opplevd kvalitet ved nærmest å insinuere at foreldrene ikke vet sitt eget beste, er en holdning jeg ikke liker.

Så er det da det evig tilbakevendende argumentet om økonomi. Store enheter er så mye mer kostnadseffektive. Og for dem som har økonomi som sitt eneste fokus, må dette være som søt musikk.

Men som politikere burde vel alle i anstendighetens navn ha litt flere tanker i hodet samtidig.

At det alltid er utkantstrøkene som skal være salderingsposten hver gang penger skal spares, bunner i en dypt uetisk holdning. Med en slik politikk stemples innbyggerne i grendene som mindreverdige borgere, og den negative befolkningsutviklingen forsterkes ytterligere. Folket ute i grendene bærer dobbelt byrde. Når eiendomsskatt og andre avgifter skal innkreves, er de likestilt, mens de samtidig ribbes for stadig flere tjenestetilbud. Dette er Senterparti-kommunen Nordre Land i et nøtteskall!

Jeg har kjempet etter beste evne og tapt min kamp. Nå vender jeg mine kommunestyrekolleger ryggen for alltid. Jeg håper at foreldrene tar saken i egne hender og etablerer private barnehager i de berørte grendene.