Det er ikke tilfeldig at Støre-regjeringen de siste ukene har kommet med stillinger og satsinger til Gjøvik og Innlandet. Fordi enhver regjering har sin avgjørende budsjettkonferanse i starten av september. Der bestemmes slike ting.

Tidspunktet for avklaringene i budsjettet er selvsagt beleilig opp mot valgdatoen, som er like tidfestet til andre mandag i september, men disse datoene ligger altså fast. Derfor kan det godt argumenteres for at den senere tids prioriteringer av regionen ganske enkelt er resultater av regjeringens politiske kurs, framfor paniske gaver for å framstå godt før valget.

Uansett hjalp det ikke Arbeiderpartiet til den oppslutningen man håpet i Innlandet heller. På Gjøvik er kommunepartiet sure på Senterpartiets Torvild Sveen, som de mener har klart å skape inntrykk av at det er hans arbeid, og ikke begge partienes innsats opp mot regjeringen, som har vært utløsende for prioriteringene.

Er ikke det en ganske oppsiktsvekkende undervurdering av velgerne? Selv om Sveen åpenbart fikk gode tilbakemeldinger fra velgerne, med svært mange personstemmer og slengere – i tillegg til en langt mer begrenset tilbakegang enn i andre sentrale kommuner.

Ap bør først og fremst konsentrere seg om seg selv når valgresultatet skal evalueres. 21,7 prosent på landsbasis, er selvsagt et skrekkelig resultat for den røde kjempen, som ikke lenger er landets største parti. Likevel runger ikke alarmen. Fordi meningsmålinger fra halvannet år tilbake viser at det kunne gått enda verre.

Sp kan trøste seg med at de er tilbake på det som kanskje er deres normale nivå. Men det kan ikke Ap.

Forklaringsmodellene er flere. Svaret er helt sikkert sammensatt, og kan ta opp i seg alt fra store samfunnstendenser til rekruttering av kandidater. Selvransakelsen bør i alle fall gå dypere enn å tenke at det holder med en bred prosess på å omformulere deler av politikken. Fordi vi snakker tross alt her om et lokalvalg med unike kandidater som svarer opp utfordringene i de respektive kommunene.

Den gode nyheten er at Ap bør ha de beste muligheter til å følge opp konklusjoner fra både de nasjonale, regionale og helt lokale evalueringene, som største parti i regjeringen, med et velutbygd partiapparat over hele landet.