Nok en gang skulle Eli Kristin Hanssveen servere oss perler fra operaens rike skattkiste.

Igjen skulle Innlandets store operadiva hente meritterte sangere til Ulnestangen og Operafest Røykenvik.

Som vi gledet oss.

Stor stemme fra St. Petersburg

For å ta det beste først.

Innlandet har knapt hørt en mer teknisk og ekvilibristisk mezzosopran enn Anna Gorynachova. Måten operastjernen fra St Petersburg, turnerte C’est toi!/C’est Moi! fra Georges Bizets Carmen, sammen med Bror Magnus Tødenes, fikk 1200 mennesker til å holde pusten – for så å gispe etter luft.

Da den unge norske stjernetenoren drepte den elegante russiske stemmeprakten, gal av kjærlighet og sjalusi, var det intet mindre enn stor kunst som utspant seg ved bredden av sølvglinsende Randsfjorden lørdag kveld.

Bra orkester også

Men det stanset ikke der.

Eli Kristins andre håndplukkede gjester, venner og samarbeidspartnere sikret flere høydepunkter under den halvannen time lange konserten.

Yngve Søberg sang seg inn i hadelendingenes hjerte allerede under den regntunge premieren i 2018. Barytonens Rigoletto har siden gitt ham internasjonal anerkjennelse. Og tilbake på Hadeland denne lørdagskvelden, kunne publikum forstå hvorfor når de fikk hans tolkninger av Rigoletto i «Cortigani», og «UN di, se bein rammentomi».

Bror Magnus Tødenes framførelse av en av operaverdens største klassikere, Puccinis Nessum dorma, viste at Norge i ham har fått fram en tenor av sjeldent format. Det sies at det var jazzgitarist han skulle bli, men at det ble opera ved en tilfeldighet. Det er opera-Norge glad for.

Dessuten er han stødig. leken og herlig uformell på scenen, noe som også kan sies om dirigenten Peter Szilvay. Sammen med konsertmester og gjøvikenser Atle Sponberg sørget han for at Orkester Innlandet leverte en ny solid, presis og dynamisk prestasjon – både når orkesteret spilte med sangere og det framsto alene. Orkesteret, sprunget ut fra musikkmiljøet i Gjøvik. er i spennende utvikling og har mye på tapetet i tiden som kommer, både av konserter og musikkinnspillinger. Under årets utgave av Operagalla var det dog en noe mindre besetning enn under tidligere år.

Mange smakebiter

Til sammen, og på lag med en nedadgående sol, gryende sommer og et velvillig publikum, skapte stjerne-kvartetten og orkesteret alle en fin retur til en operagalla, en grand finale på operafestivalen, slik vi husker den fra 2019. På tallerkenen av vakre retter fra operaverden, fikk vi servert smakebiter fra både Mozarts Le Figaro, Flaggermusen av Johan Strauss og Puccinis Tosca – for å nevne noe.

Dessuten fikk vi nok en gang en fantastisk Eli Kristine Hanssveen, som sang praktfull sopran, presenterte musikken ditto og som ga publikum kveldens andre åndenød da hun strålende vakker i en praktfull kjole, presenterte C'est toi, mon père, fra Verdis Don Carlo – med Atle Sponberg på fiolin og Hilde S. Hansen på cello.

Noe mer enn det vi fikk denne gryende sommerkvelden kunne vi ikke godt forlange, etter pandemien, med vanskelig sponsormarked, et publikum som nøler å komme etter to års pandemi, og med kommuner og næringsliv som etter det vi forstår har nølt med å gripe mulighetene som Eli Kristin Hansveens initiativ, har gitt dem de siste årene.

Må skje noe mer

Men da er vi kanskje samtidig fremme ved forbedringspotensialet,

Vi vil hevde at potensialet i dette kulturarrangementet må utnyttes ytterligere. Det kan ikke bare gjentas omtrent som nå – år etter år. I år følte vi dessuten at her hadde det handlet om å starte på null igjen etter tunge år.

Operafest Røykenvik må støttes i å utvikle seg på samme måte som Peer Gynt-festivalen i Gudbrandsdalen. Både stat, fylkeskommune, kommuner og lokalt næringsliv bør støtte ytterligere opp om arrangørenes drøm å bygge opp en operafestival som preger hele Hadeland en hel uke til ende.

Skal man få til det, må listen legges høyere enn den er nå. Det håper vi også flere kommunepolitikerne enn Grans ordfører Randi Eek Thorsen forstår. Det festivalgeneral Elin Dotseth, styreleder Bente Erichsen og de andre ildsjelene legger ned av arbeid er imponerende, men de må ha hjelp til å gå fra følelsen av provisorisk til profesjonelt.

Det fortjener ikke bare de. Det fortjener granaværinger og hadelendinger in spe. Kanskje noen med budsjett-tilganger også vil hevde at det er også opera-engasjerte innlendinger og hele nasjonen kan trenge.

Flere kan høste

For som fylkesordfører Even Aleksander Hagen sa det fra scenekanten lørdag kveld er det kulturen som gir oss de store opplevelsene, de varige fortellingene, det vi trenger som mennesker. I operafest Røykenvik ligger det til rette for dette. Her har man dessuten noe hele Hadeland kan høste fra.

Denne festen er nemlig noe man er villig å reise langt for å oppleve. Og gjør vi først det, tar vi også med oss en overnatting på Granavollen, et besøk i søsterkirkene og legger igjen noen penger hos The Twist på Jevnaker eller Hadeland Glassverk.

.