Gå til sidens hovedinnhold

Elektrifisering uten vindkraft

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Odd Handegård er kjent som debattant med sterke meninger om energi: Han avsluttet innlegg datert 2. august med å hevde at vindkraft er hemningsløs rasering av natur, og dessuten elendig som klimatiltak!

Undertegnede var nylig på rundtur ute på den store og flate øya Smøla på Nordmøre, som har landets største vindkraftpark. Inntrykket er at vindkraftparken er «visuell forurensning» av hele den store øya. Det er liten lokalbefolkning som må leve med det; men havørner og andre sjøfugler sliter med å forholde seg til de store roterende konstruksjonene der, så det er/blir fatale kollisjoner, som tynner ut bestandene.

Det måtte utplasseres mange vindturbiner på Smøla, fordi kortsynte politikere hadde skuslet bort flere gode muligheter for mer vannkraft i det fylket. Slike politikere hadde også valgt å bygge metanolverk i stedet for gasskraftverk øst for Smøla. Muligens fordi metanol eksporteres i tankskip og brukes i andre land, så det blir CO₂-utslipp der i stedet for her.

I Innlandet er det relativt dårlige fysiske forutsetninger for vindkraft, sammenlignet med Mørekysten. Med mye subsidiering er det likevel satt opp noen få vindturbiner på skogåsen Raskiftet mellom Elverum og Trysil. Det settes vel opp noen ruvende turbiner også på en skogås ved Odalen, før sertifikatordningen tas bort.

Også i Innlandet er det skuslet bort diverse muligheter for mer vannkraft: Det var nødvendig å verne den øvre delen av Sjoavassdraget, med Gjende og Sjodalsvatna som ligger henholdsvis i og nær Jotunheimen nasjonalpark. Det var ikke nødvendig å verne hele det vassdraget i 1973, og med det utelukke overføring fra Hindseter til utvidet magasin i Tesse i nabovassdrag, som ville gitt mye og billig kraft, sammenlignet med utbyggingen av Dokka. (Politikerne som vernet hele Sjoa regnet med at den voldsomme da planlagte utbyggingen av Øvre og Nedre Otta samt Bøvra ville dekke alle kraftbehov i all overskuelig framtid.)

Like etter vedtaket om vern av Sjoa ble det forurensningskrise i Mjøsa, så utbygging av Ottavassdraget måtte utsettes på ubestemt tid. I 1984 kom det temmelig restriktiv Samlet plan for vassdragene som ikke ble vernet. Der ble den store utbyggingsplanen for Otta-vassdraget «slaktet», så det store vassdraget ble redusert fra temmelig stor til relativt liten kraftressurs! Det ble omsider en utbygging uten noe nytt magasinvolum, og uten inntak fra flere store sideelver. Oversvømmelse av et boligfelt i Skjåk – i oktober 2018, har vist at denne utbyggingen ikke har dempet høstflommene i Ottavassdraget.

Med «tilbakelent» holdning til skadeflommer, er diverse flomelver vernet mot kraftutbygging som kunne ha dempet flommene mye. Etter skadeflommen Vesleofsen i 1995, ville flere kraftselskap bygge pumpeverk ved utløpet fra Mjøsa, for å ta ut noe mer vann til kraftproduksjon i 5 store kraftverk vinterstid, og med det få plass til tilsvarende mer flomvann i det store bassenget sommerstid. De som da forvaltet vassdraget prioriterte «klassisk» naturvern: De avviste dette prosjektet, som ville gitt både betydelig ny kraftproduksjon vinterstid, og god sikring av den flomutsatte byen Lillestrøm sommerstid!


Kommentarer til denne saken