Gå til sidens hovedinnhold

Elbilen én gang til

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For én gangs skyld fikk jeg kommentarer til et avisinnlegg, så jeg tar en liten runde til. Først til Aage Finstad i OA 13. desember: Å si at jeg mener økt forbruk av el-kraft vil løse klimaproblemet, er en ganske grov forvrengning av mitt synspunkt. Jeg har heller ikke tatt til orde for «full overgang til el-drift av transport allerede nå,» eller sagt at «vi har ingen tid å miste». Hvor vidt Galtestads innlegg skal tolkes slik, får han selv svare for.

I en ideell verden ville vi gjort som Per Svardal anbefaler; sendt mest mulig av den fornybare krafta til å erstatte kullkraft hos våre «naboer» i for eksempel Tyskland, Polen eller Storbritannia. Men det viser seg å være politisk vanskelig. Det illustreres blant annet med den massive motstanden mot kraftledningen NorthConnect. Den som skulle føre kraft fra Norge til Skottland, for å bidra til å redusere britenes forbruk av fossil energi. Noen tror at utlendingene vil «tulle bort» energien uten at utslippene reduseres, andre er redde for norske arbeidsplasser, noen er bekymra for at det vil åpne for mer ødeleggelse av norsk natur, og atter andre er redde for at strømprisene skal stige.

Men den fornybare energien vi har skal brukes til noe. Og fortrinnsvis noe som gir en god klimaeffekt. Det jeg sier er at den norske elbilsatsninga i seg selv er et bra klimatiltak, som både representerer energisparing og store utslippsreduksjoner. Og det er uendelig mye bedre enn å bruke strømmen til innendørs alpinanlegg eller bitcoin-datasentre.

En eventuell tysk eller polsk elbilsatsning er ikke en like god idé, av de grunner som Per Svardal forbilledlig redegjør for. Men hvis tyskerne har ambisjoner om å bli noe i nærheten av utslippsfrie innen 2050, kan heller ikke de vente altfor lenge med å starte en forsiktig innfasing. For når de en gang er utslippsfrie, må fossilbilene være borte.

Kommentarer til denne saken