Det kan diskuteres om Holmenkollstafetten eller eksamen er vårens vakreste eventyr. Undertegnede har vært med på begge deler, de siste 34 åra som sensor i filologiske fag i videregående. Jeg gleder meg til fortsettelsen på denne arenaen, er nok for gammal til å takle motbakkene i Holmenkollåsen.

Noe har faktisk mangla i skoleavslutninga 2020 og 2021, og det er skriftlig og muntlig eksamen. Skolene har til dels vært stengt ned for vanlig undervisning, og det var på denne bakgrunnen helt riktig å avlyse eksamen. Vel har vi undervist via Teams og på andre digitale flater, men det erstatter ikke fysisk oppmøte og kombinasjonen av sosialisering og fag i klasserommet. (Jfr. psykologen Vygotskijs teori om kognitiv utvikling hos barn og unge: Her står teorien om tilbakemelding i ei sosial ramme, fra det han kaller for «kompetente andre», som svært viktig.)

Den nye regjeringa og skolestatsråd Tonje Brenna (Ap) har gitt signaler om at eksamen skal avholdes neste år, og i utgangspunktet støtter jeg dette. Elevorganisasjonen, derimot, hevder at elevene har fått mange hull i opplæringa og kunnskaper siden nedstenginga i mars 2020, og at eksamen derfor må avlyses til våren. Det er vanskelig å se bort ifra dette synspunktet, idet opplæring i fag preges av langsiktighet, forutsigbarhet og kontinuitet.

Likevel – virussituasjonen i samfunnet er såpass uforutsigbar at vi må nok ha is i magen ei tid framover før vi kan trekke bastante konklusjoner om eksamen. Vi ønsker alle en normalsituasjon, men de færreste av oss vet hva «normalen» vil være i kjølvannet av pandemien.