Gå til sidens hovedinnhold

Kostbar innovasjon for Eidsiva?

Artikkelen er over 6 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Oppland Arbeiderblad 30. juli hadde direktør Thor Svegården i Eidsiva Vekst et «forsvar» for Eidsivas innovasjon og vekst. Jeg kjenner mine faglige begrensninger når det gjelder økonomi. Men en trenger ikke å være professor i økonomi for å forstå at «kassa inn» helst bør være større enn «kassa ut». Å ause når skuta er lekk, er kortsiktig. Å «øke farten» ved å vokse uten først å tette lekkasjen(e), virker lite fornuftig – og Eidsiva-skuta har sine åpenbare lekkasjer. Det er grundig belyst av Rolijordet m/fl.

Innovasjon er risikosport som er underlagt mange faktorer og eksterne hendelser som ikke er styrbare. Å feile er derfor greit. Men å lære av egne – og andres – feil og ta konsekvensen av det, ser ut til å være utenkelig. Å kopiere andre selskapers organisering med «innovasjon og nye forretningsområder» i eget selskap, har vist seg å være en dårlig løsning. Underveis går det ofte prestisje i sakene og kreativiteten blir brukt til å redde stumpene med «spesielle disposisjoner» slik tilfellet tydeligvis er i Eidsiva-konsernet.

Troms kraft er et godt – eller rettere sagt – dårlig eksempel. Men de er ikke de eneste. Trønderenergi Invest – en «datter» av kraftselskapet Trønderenergi, har gått på en 100-millionerssmell på engasjement i 8 selskaper. To av dem har gått konkurs. (Ref.: http://www.nrk.no/trondelag/kan-ha-gatt-pa-en-stor-millionsmell-1.12392897) Her har eierkommunene stilt krav om granskning. Det minner mye om Troms Kraft – og Eidsiva Energi.

Hvem eier hva i hvilke selskaper – og hvorfor? Svegården oppgir at Austri Vind eies av Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi AS (GE) og Statskog Vind AS (SV). Iflg. eiermeldinga 2014 er det opprettet to såkalte prosjektselskaper: Austri Raskiftet DA og Austri Kvitvola DA som oppgis å være heleid av Eidsiva Vannkraft AS. (hvorfor DA og ikke AS når de er eneste eier?) Hvor er Eidsiva Vekst i dette bildet? Er GE og SV ute av bildet? – Og hvor er svenske OX2?

Samarbeidsavtalen med Åmot og Trysil kommuner bl.a. om årlig kompensasjon på 10 millioner er inngått av Austri Raskiftet DA. I flg. Brønnøysundregistrene for Austri Raskiftet DA org. nr. 999 292 852, er GE og SV oppført som deleiere. Men mht. roller er Eidsiva Vannkraft AS oppført som «deltaker». Det er også litt rart. For Kjøberget vindkraftverk i Våler, er tidligere prosjektutvikler i Austri Vind, Håkon Rustad, plutselig blitt prosjektutvikler i Eidsiva Vannkraft AS.

Å spre engasjement på flere nye markedsområder, er etter vår oppfatning IKKE synonymt med innovasjon. Å basere seg på områder hvor en har kompetanse og som kan passe naturlig inn i selskapets kjernevirksomhet – slik E-CO Energi har gjort, virker langt bedre. De kan vise til solid avkastning sjøl med en oppnådd gjennomsnittlig strømpris i fjor på bare 27,1 øre pr. kWh. I motsetning til Eidsiva, har de konsentrert seg om sin kjernevirksomhet. Med dette som utgangspunkt, har de nylig meislet ut en ny strategi. Det bør også Eidsiva gjøre – jo før jo heller.

Eidsiva har «i det stille» blitt en regional aktør på områder som har klare berøringspunkter med både fylkeskommunenes og fylkesmannens samfunnsmessige oppgaver og ansvar. Men så lenge inntektene var solide og utbyttet som forventet, brydde ikke eierne seg. Det ga fritt leide til mange andre «aktverdige aktiviteter» og oppbygging av et konsern som gapte over altfor mye. Flere av selskapene utenom kjernevirksomheten ser ut til å virke mere som et alibi for samfunnsengasjement enn målrettet innovasjon på relevante forretningsområder.

Vindkraft var i utgangspunktet et relevant forretningsområde for Eidsiva. Så å si «alle» – unntatt oss i NMF – trodde på bransjens lobbyister om «gratis vind», samt behovet for fornybar energi for å redusere utslipp og «redde verden».

I april 2011 ble FEM-seminaret «Vindkraft – noe for skogsområdene?» holdt i Kirkenær. Bl.a. svenske utbyggere og «fagfolk» var innledere. Men de glømte tydeligvis å fortelle at brukstida for vindkraftverk i skog i Sverige – spesielt i kupert terreng – var 30–40 prosent lavere enn gjennomsnittet for norske vindkraft ved kysten.

Helt unaturlig med vindkraft i Innlandet. I Eiermelding–Eidsiva–2014 uttaler daglig leder i Austri Vind, Ola Børke: «Vind er en hittil ikke utnyttet energiressurs i Innlandet, og vil inngå som en naturlig del av framtidens energiproduksjon i regionen ...» Men vindkraft er den nest dyreste energiformen og har den korteste levetida. Det bør vel da være helt unaturlig at vindkraft skal inngå i framtidens energiproduksjon så vel i Innlandet som i resten av vannkraftlandet Norge.

1,82 milliarder «blåste bort» i Statkraft i fjor. Det meldte E24 den 23. juli. Samtidig har de stoppet sine andre utbygginger og planer i Sverige. Men det stopper ikke med det: De har fått alvorlige og kostbare «overraskelser». På Mörttjärnsberget ble alvorlige feil oppdaget etter bare et halvt års drift. Nå er 14 av de 37 ca. 1 år gamle Siemens-turbinene tatt ned for mulig reparasjon. (Ref.: http://www.op.se/jamtland/bracke/det-kom-som-en-overraskning) Samme problemene er også oppdaget på andre av Statkrafts vindkraftverk, så her står tapene i kø framover. Bør ikke det tas til etterretning og skremme litt?

Kommentarer til denne saken