Jeg vil takke R.I. Østberg for innlegget «Til Rolijordet fra en ansatt». Det gir meg en kjærkommen anledning til igjen å presisere at mitt engasjement om den økonomiske situasjonen i Eidsiva med datterselselskaper ikke er ment som et angrep på de ansatte, men en varsling til eierne om å ta grep før det er for sent. Allikevel ser jeg at det å være ansatt i Eidsiva i den mediestormen som har vært i sommer, ikke kan være enkelt. Negativ presseoppmerksomhet om sin egen arbeidsplass er tungt og slitsomt og det er lite inspirerende over tid.

I den situasjonen vi har nå er det imidlertid interessant å se hvilken posisjon de ansatte og deres fagforeninger inntar. Og her må jeg virkelig si at jeg blir forundret. For å sette det på spissen: Østberg arbeider i et konkurstruet selskap sterkt subsidiert av eierkommunene uten at hverken eiere eller ansatte synes å være klar over betydningen av det. Det undrer meg at en tillitsv

algt ikke er mer oppdatert på situasjonen enn Østberg er når han sier at det er en styrke at konsernet har flere bein å stå på. Nei. Ikke når beina ikke er bærekraftige. Da blir de til prosjekter som kan knekke hele konsernet. Det er mange hundretalls millioner som er ført over til 4 datterselskaper i Eidsiva.

Disse overføringene kan ikke fortsette. Det innser trolig ledelsen ettersom de for eksempel har varslet at de ser seg om etter en industriell partner for Eidsiva Bredbånd AS. Tillitsvalgte bør vite at det er et annet uttrykk for salg.

Jeg mottar stadig invitasjoner fra direktørene i Eidsiva om å komme på besøk. De ønsker trolig å fortelle noe slik at jeg slutter å plage dem med disse innleggene mine. Jeg takker som regel nei ved ikke å svare på det, men vil nevne at jeg har vært i møte med Ola Mørkved Rinnan og andre 2 ganger så helt død har ikke den muntlige dialogen vært.

Nå inviterer nestlederen i El og It-klubben i Eidsiva også på bedriftsbesøk på Trehørningen. Jeg har ikke noe behov for å se på søppel bli brent. Trehørningen er et flott anlegg med et foreløpig godt økonomisk grunnlag, i motsetning til de andre store anleggene i Eidsiva Bioenergi AS. Men jeg stiller gjerne opp på møte med fagforening og ansatte. Faktisk så spurte jeg om jeg kunne komme på besøk vinteren 2014, da fikk jeg nei, men kanskje vi skal møtes nå?

La oss treffes på Folkets Hus i Hamar og bryne våre meninger om Eidsiva i dag og i framtida. Vi har trolig forskjellig perspektiv på noen saker, men den fine tonen du holder i leserinnlegget kan vi videreføre over en kopp kaffe. Så får vi bare vente og se hva framtida bringer. Hører fra deg.