Eidsiva – hjelp fra eierne

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som kommunepolitiker har jeg gjennom flere år fulgt utviklingen i kraftbransjen og selvsagt utviklingen i Eidsiva. Som det framgår av mine innlegg i OA og gjennom ytringer i politisk sammenheng, så har jeg gjennom de senere år vært skeptisk til den økonomiske utviklingen i Eidsiva. Selskapets lønnsomhet har sakket akterut målt mot sammenliknbare selskaper i kraftbransjen. Etter min vurdering har resultatet etter skatt vært for svakt gjennom de senere år. Det har medført for svak avkastning av egenkapitalen, gjeldsoppbygging og svekkelse av egenkapitalen, og for svak egenfinansieringsevne.

Selvsagt har dette svekket evnen til å betale aksjeutbytte til eierne – deriblant Gjøvik kommune. Trass i dette har Eidsiva gjennom de senere årene hatt en aksjeutbytteprosent på nær 100 % av overskudd etter skatt. Dette er ikke bærekraftig i lengden. I OA av 20. februar 2015 i min artikkel med overskrift, Eidsivas pressemelding – skrevet for å pynte på resultatet? skriver jeg følgende: « I tillegg bør det her være tvil om Eidsivas evne til å betale utbytte til eierne i årene som kommer.» Konserndirektør Rinnan har i motinnlegg i OA fullstendig tilbakevist mine vurderinger av Eidsivas økonomiske utvikling. Han har så langt jeg har oppfattet, ment at min skepsis ikke hadde dekning i virkeligheten. I OA av 4. desember 2014 i en artikkel om Eidsivas rolle i Gjøvikregionen, skrev konserndirektør Rinnan følgende om aksjeutbytte og renter til eierne: «Eierne av Eidsiva er informert om at utbetalingene for de neste 3 årene (2016-2017-2018) vil være ca. kr 300 millioner (renter ca.kr 105 millioner og aksjeutbytte ca. kr 195 millioner) hvert år.» Mange av eierkommunene i Eidsiva har nok festet tillit til dette utsagnet fra konserndirektør Rinnan.

Artikkelen i OA av 17. juli 2015 med overskriften: – Eidsiva sliter økonomisk, gjelden øker, faller på rating, trenger hjelp fra eierne – kommer dessverre ikke overraskende på meg. Det kan her være snakk om å konvertere det ansvarlige lånet på kr 1.5 milliard til aksjekapital, og i tillegg kan det bli aktuelt for eierne å gi avkall på aksjeutbytte i perioder. For eierne, heriblant Gjøvik kommune, er dette en meget alvorlig sak. Gjøvik kommune har gjennom de senere år mottatt årlig ca. kr 10 millioner i sum av renter av ansvarlig lån og av aksjeutbytte fra Eidsiva. Hamar kommune har mottatt i sum ca. kr 66 millioner pr. år i renter og aksjeutbytte og Ringsaker kommune har pr år mottatt i sum ca. kr 47 millioner. Eierne må i denne saken være seg sitt eieransvar bevisst. Eierne, dvs. kommunene, kan ikke forlange utbytte dersom selskapets økonomi tilsier at det ikke er rom for det. Man støter her mot aksjelovgivningen, og eieren/aksjonærene kan ikke ta ut aksjeutbytte dersom dette bidrar til å sette selskapets kreditorer i en utsatt posisjon. Eierne har her både et eieransvar og et etisk ansvar å ivareta.

Når det gjelder lån, herunder ansvarlig lån fra eierne, så bør og må disse selvsagt betjenes på vanlig måte. Gjøvik kommunes andel av det ansvarlige lån er ca. kr 50 millioner og skal betjenes i henhold til avtale, fram til 2026 med en rente på 7.0 % p.a. Dette gir Gjøvik kommune en årlig renteinntekt på ca. kr 3.5 millioner. Dette lånet er å anse som et gullkantet papir for Gjøvik kommune. Avkastningen er meget god og sikkerheten er også meget god, da det er vanskelig å se for seg at Eidsiva skal komme i en posisjon der selskapet ikke kan betjene sine låneforpliktelser. Å konvertere dette lånet, denne fordringen, over til aksjer i Eidsiva kan være en dårlig byttehandel for Gjøvik kommune. Det vil herske tvil om Eidsivas evne til å betale aksjeutbytte og om aksjenes reelle verdi (omsetningsverdi).

Gjøvik kommune og de andre eierne må gi seg tid til å gå grundig inn i denne saken. Jeg synes derfor varaordfører Sveen gir et klokt svar når han i OA av 17. juli 2015 uttaler følgende: «Vi vil ha en grundig gjennomgang av de ulike alternativene Eidsiva legger fram på kommunestyremøtet.» Sveen er også skeptisk til den meget knappe tidsplanen Eidsiva har lagt opp til her. I samme artikkel i OA står også følgende: «Rolijordet ønsker en grundig gjennomgang av selskapets (Eidsivas) disposisjoner gjennom de siste årene.» Dette er en oppfordring fra kommunestyrerepresentant Rolijordet fra Rødt, som også kommunestyret må foreta en seriøs vurdering av.

Kommentarer til denne saken