Gå til sidens hovedinnhold

Egosentriske sykehusaksjonister på Lillehammer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Undertegnede skrev nylig et leserinnlegg om utfordringene forbundet med den pasientfiendtlige funksjonsfordelingen mellom Innlands-sykehusene, som udiskutabelt berører titusenvis av pasienter årlig. Det medførte flere motinnlegg, KUN fra sykehusaksjonister i Lillehammer. Alle forsøker å bagatellisere problemene - åpenbart med hensikt om å styrke Lillehammer. Lillehammer, med sitt begrensede opptaksområde, har alltid hatt et bedre sykehustilbud enn de andre Mjøsbyene.

Sykehusaksjonistene ønsker å fortsette som i dag, eller kanskje heller tilbake til en sykehusmodell som fungerte bra mens «lege-generalistene» rådet. Det er i praksis umulig å videreføre tre til fire allsidige akuttsykehus rundt Mjøsa. De mener løsningen er å «tilbakeføre funksjoner til sykehusene». Underforstått: tilbakeføre funksjoner til Lillehammer, som de mener er fratatt mye. For de mener neppe fra Lillehammer til Gjøvik eller Hamar?

I et forsøk på latterliggjøring bruker de som eksempel at ingen pasienter trenger operasjon for hemorroider, nyregrus og kneprotese samtidig. De vil dessverre ikke forstå poenget. Lillehammer-aksjonistene mener for øvrig at det «befolkningsmessige midtpunktet» i Innlandet ligger nord for Lillehammer. Fornøyelig.

Et Mjøssykehus gir nye muligheter, og reduserer problemet med funksjonsfordelingen. Dette oppveier noen minutter lenger reisevei, også i akuttsituasjoner. Ved tidskritiske hjerneslag og hjerteinfarkt kan vi få et lokalt tilbud om livreddende behandling, og slippe belastende Oslotransporter.

Å bygge et felles hovedsykehus for de neste 60 - 70 årene vil koste en «ufattelig stor pengesum», skriver de, og mener det er bortkastede penger. Ja visst, 9 milliarder er mye. Omtrent det samme som det koster å drifte Sykehuset Innlandet i 11 måneder.

Kommentarer til denne saken