Gå til sidens hovedinnhold

Dyster framtid?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helge Braastad ble født i 1933, og «opplevde» vel krigshandlinger på relativt nært hold i 1940? Hans leserbrev – datert 26. september – har 4 «merkelapper»: Klimaendring, religion og livssyn, historie og filosofi. Undertegnede er enig i mye av det Braastad skriver.

Braastad har vel misforstått dikteren A.O. Vinje, som levde i tid med nasjonsbygging, og deltok i den sammen med mer kjente diktere som Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson: Med «far min» mente dikteren neppe husmannen Olav Vinje. Han mente vel heller fjerne forfedre på 1200-tallet, da Norge var et helt selvstendig kongerike. Vinje skrev også et dikt om nasjonalitet, der han hevdet at «den store verd er berre vårt store fedreland».

Vinjes beste dikt er kanskje det som har fått overskriften «Livet er godt»: Det første verset begynner med «God på sin vis må kvar verta funnen». Det tredje verset er: «Kvar på sin vis si lykke vil vinne. Alltid han leiter, men sjelden kan finne». Både dette og diktet om nasjonalitet viser at A.O. Vinje var en moderne mann, som «hører til» på 2000-tallet selv om han levde på 1800-tallet!

Amerikaneren Garrett Hardin levde på 1900-tallet, og var professor i humanøkologi. Han spissformulerte en setning som – med «global oppvarming» – blir mer aktuell på 2000-tallet enn den var i hans levetid: «The Tragedy of the Commons», som på norsk ble «Allmenningenes tragedie»: Atmosfæren er enorm allmenning, og dens «tragedie» er at den i dette århundret antakelig vil forringes som hoveddel av det globale klimasystemet, som følge av opphoping av CO₂, som er både avgass og klimagass.

Med både global industrialisering og fortsatt befolkningsvekst øker risikoen for ymse kalamiteter: Det ser nå ut til at Greta Thunberg og andre – som nå er tenåringer – må «overta» en jordklode der mye av naturen er ute av balanse. Det går ingen vei tilbake til førindustriell balanse: Også at naturlandskap omdannes til kulturlandskap får globale dimensjoner, så våre etterkommere vil vel ende opp med en jordklode uten noe som er naturlig!

«Kunnskap skal styre rike og land», skrev A.O. Vinje. Supermakten USA har nå relativt aktiv president; men han styrer ikke det digre landet: Han administrerer det, på den måten som er best for ymse mektige lobbyer der. Det mest tydelige eksemplet på dette er at temmelig stor andel av statsinntekten går til kjøp av enda flere dyre våpen, samt andre militære formål. Sammenlignet med disse beløpene er det bare småpenger som går til «forsvar» mot negative klimaendringer!

Stigning av havnivået kan (til en viss grad) motvirkes, med å bruke store mengder elvevann heller enn store mengder grunnvann, til kunstig vanning av ellers tørre jordbruksarealer. USA har mange «tørre» delstater; men kunstig vanning er privatsak for farmerne der, så det er nå så store uttak av grunnvann der at også det «bidrar» (litt) til stigende havnivå, som tillegg til varmeutvidelse av havvannet og smelting av landis.

Det er nå sannsynlig at fjellbreene i Himalaya og Karakorum kommer til å smelte ned i dette århundret, og at det deretter blir noe mindre vannføringer i Indus og sideelver til den. Da blir det også alvorlig vannkrise i både Pakistan og den vestligste delen av India. Dette kan unngås med tilførsel av mye nytt vann fra store sideelver til Ganges i Nepal, i «megakanal» vestover til vannskillet mellom Ganges og Indus (der det er lavest), og store kanaler videre sørover i Rajasthan og videre vestover til Pakistan.

Vi i Norge har tjent veldig mye penger med å ta opp og eksportere klimaskadelig jordolje. Bør vi «gjøre opp for oss» med å delfinansiere her antydet kanalprosjekt i Nepal, India og Pakistan? Dette vil også dempe elveflommene litt i et fjerde fattig land, Bangladesh.


Kommentarer til denne saken