Etter rettssaken mot en tidligere leder i Dyrebeskyttelsen Gjøvik og Toten, skrev Oppland Arbeiderblad nylig en lederartikkel der Mattilsynet ble oppfordret til å reflektere over oppfølging av bekymringsmeldinger og gjennomføring av inspeksjoner. Dette er områder vi ikke bare reflekterer over, men jobber for å bli bedre på, hver eneste dag.

Mattilsynet får hvert år cirka 12.000 bekymringsmeldinger om dyrevelferd. Vi har de siste par årene gjort store endringer i hvordan vi følger opp disse meldingene. Blant annet vurderes nå alle bekymringsmeldinger av et dedikerte team. De bekymringsmeldingene det regionale teamet mener det er grunn til å se nærmere på, sendes videre til lokalavdelingene. Prioriteringen foretas deretter av avdelingen, og gjøres basert på faglig skjønn, lokalkunnskap og tilgjengelige ressurser.

Det er ikke til å komme i fra at Mattilsynet over flere år har hatt en utfordrende ressurssituasjon, med budsjettkutt og økte kostnader. Dette har naturlig nok påvirket hvor mange saker vi har rukket å følge opp. Prioriteringene har vært tøffe.

I 2022 har vi derimot fått styrket budsjettet med 40 millioner kroner, hvor halvparten er øremerket dyrevelferd. Den andre halvparten er øremerket digitalisering, slik at vi kan bedre inspektørens hverdag gjennom mer effektive verktøy.

Dyrevelferd er derfor et særskilt prioritert område for Mattilsynet i 2022. De øremerkede midlene fra statsbudsjettet brukes til en dyrevelferdssatsning, som innebærer blant annet mer målrettet oppfølging av bekymringsmeldinger, mer målrettet oppfølging av kronisk dårlige dyrehold og bedre bruk av data til å spisse innsatsen vår der den trengs mest.

Sistnevnte innebærer blant annet å få bedre løpende oversikt over dyrehold gjennom datadeling mellom offentlige etater, næringer, slakterier og befolkning, slik at vi kan være så treffsikre som mulig når vi drar på tilsyn og sørge for at vi finner dyreholdene der utfordringene er størst.

Oppland Arbeiderblad har i arbeidet med denne saken søkt om, og fått, innsyn i en stor mengde dokumenter. Enkelte dokumenter, eller enkelte deler av dokumenter, har Mattilsynet avslått innsyn i. Disse omhandler opplysninger om «noens personlige forhold», som etter loven er taushetsbelagte.

Oppland Arbeiderblad klaget på disse avslagene, og Mattilsynets klagesaksenhet har gjort nye vurderinger av sakene. Etter klagesaksbehandlingen har noen dokumenter fortsatt blitt vurdert som taushetsbelagte etter loven, i enkelte tilfeller har vi gitt innsyn i nye deler av et dokument, og i tillegg har det blitt gitt innsyn i dokumenter som først ble unntatt.

Den juridiske utfordringen har vært hvordan man kan skille mellom opplysninger som gjelder Dyrebeskyttelsen som juridisk person, og som det i utgangspunktet skal gis innsyn i, og opplysninger som er taushetsbelagte fordi de omhandler og kan kobles til konkrete, fysiske personers «personlige forhold». Dette spørsmålet har vi brukt tid på å utrede.

Mattilsynet beklager den lange saksbehandlingstiden. Det skyldtes en generelt stor saksmengde, og at det tar tid å utrede de konkrete problemstillingene. Det har ikke noe med rettsaken å gjøre, slik avisen insinuerer i lederartikkelen.