Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Vignettfoto

Vignettfoto

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerMed overskriftene «Blodrøde tapstall» og «Sauenæringa er truet» i HA tirsdag 12. januar kan en lese om 275 sauer og lam som er tatt av rovdyr, og da vesentlig ulv, i Romedal og Stange sommeren 2015. Leder i sauebeitelaget, Martin Mostue sier at dette er 12 prosent tap samlet for 14 besetninger.

Hva er det for slags folkestyre vi har i dette landet som tillater at tusenvis sauer og andre grasetere i våre beitemarker må gjennomgå et slikt helvete hvert år? Dette er et menneskeskapt og uholdbart overgrep mot dem som er avhengige av å bruke utmarka til beite for sine husdyr, og som våre myndigheter er ansvarlige for, og som rammer, ikke bare sauenæringa, men også mange som bruker naturen til rekreasjon, som f.eks. jegere som opplever å finne sine hunder ihjelrevet av ulv. Flere jakthunder ender hvert år sine liv i ulvekjeften under utøvelse av lovlig jakt. – Og det må være et paradoks at når våre jakthunder er underlagt strenge båndtvangsbestemmelser mellom 1. april og 20. august, kan det største og farligste av alle hundedyr få herje fritt hele året blant husdyr og forskjellige viltarter som er fredet i det nevnte tidsrommet.

Når jeg påstår at dette er myndighetenes ansvar, kommer det av at de har godtatt at opphavet til den ulvestammen som befinner seg i Skandinavia i dag ble ulovlig utsatt her siste halvdel av 1970-tallet, og at de har sett gjennom fingrene med at det skjedde, og til alt overmål fredet disse lystmorderne. Det var jo den gang Økokrim burde satt i gang etterforskning etter alle innspill de fikk om ulovlig utsetting.

Og som om ikke dette er nok er det flere rovdyrverneorganisasjoner som vil femdoble ulvestamma. Deriblant Naturvernforbundet, WWF og Våre Rovdyr. Disse blir i alt vesentlig støttet av partiene SV og Venstre, og jeg går også ut fra at MDG med sin leder Rasmus Hansson, som tidligere var generalsekretær i WWF og en stor ulvetilhenger, støtter opp om denne politikken som de mest ekstreme rovdyrvernerne står for.

Som vi stadig blir innprentet er det et flertall i befolkningen som ønsker denne politikken og da må det være nærliggende å spørre: Er dette flertallet villige til å ofre store deler av våre viktigste matproduserende utmarksområder, hvor vi kan produsere den billigste og reneste maten, på rovdyrenes alter? Og er de likegyldige til de forferdelige lidelsene de store rovdyrene påfører sine medskapninger, og tåler de så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv?