«Elektrifisering og havvind gir lav energieffektivitet, enorme natur- og miljøeffekter og er forferdelig dyrt», skriver Jan-Hugo Holten i Norges Miljøvernforbund. (NMF)

Jeg er enig. Å bruke 50 milliarder kroner på elektrifisering er nærmest galskap. Det er mye bedre å bruke de pengene på å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Bare å polere ett av løpehjulene i en turbin gir mer kraft. Hvis man skifter ut hele turbinen, én turbin, så vil det gi mellom 10 og 15 prosent mer kraft. Det vil si det samme som 400 vindturbiner. Tenk hvis man skifter ut flere, vi kan spare norsk natur for tusenvis av vindturbiner.

Vindturbinene produserer kanskje 30 til 40 prosent, hvis været tillater det. Når det blir for mye vind, må de stoppes, og når det er stille trenger de det man kaller balansekraft, det vi si elektrisk kraft fra vannkrafta vår. Det er nok ikke alle som er klar over det, men det er tilfelle. Det blir heller ikke sagt noe om i disse signingsferdene som vindkraftbransjen har rundt omkring.

Norge har en bedrift som har vannturbiner i porteføljen sin. Her begynner ordrebøkene å bli temmelig tynne. Det var i 2020, hvordan det er i 2022 kan man bare lure på. Denne kompetansen forsvinner hvis man ikke bruker den på riktig måte. Norge som nasjon er ikke tjent med det. Vi må beholde denne kompetansen på norske hender. Her har mange politikere feilet. Vannkrafta er beskattet med 59 prosent av overskuddet, mens vindkrafta har en beskatning på 20 prosent. De fleste vindkraftverk har utenlandske eiere og de betaler heller ikke skatt til Norge, pengene havner i skatteparadisene. Det går an å gjøre noe med beskatningen her, hvis det er politisk vilje, men det ser ut til at det ikke er noen politisk vilje til det i det hele tatt. Vannkrafta er den reneste energien vi har, og den skal vi hegne om.

Når det gjelder vindturbiner, så blir det et søppelproblem i framtida. De avgir mikroplast som kommer ut i naturen og som forurenser drikkevann. Vingene inneholder BisfenolA som er giftig og hemmer forplantningsevnen til både folk og dyr. Det blir slik med havvind også, «dritten» havner i sjøen og kommer inn i næringskjeden vår. Turbinene er støyende og fisken skyr disse områdene. Espen Barth Eide er i Nairobi og sier en ting om plast, men sier og gjør noe helt annet når han snakker om havvind. Det er heller ingen klausul om hvem som er ansvarlig for å ta ned turbinene. Hvem blir det? Grunneier? Kommunen? Staten? Selskapene? Man kan nok skyte en hvit pil etter selskapene, de vil slå seg konkurs, og så slipper de unna.

Vi er ikke tjent med en slik energipolitikk. Vi er heller ikke tjent med at eksporten er så stor som den er i dag. På Debatten tirsdag 8. mars, var både Guri Melby og Terje Aasland mest bekymret for EU. Hvorfor? Jo fordi EU, Tyskland mest, har avtale med Putin om russisk gass. Dessuten har de ikke hatt noen plan på hvordan de skulle kompensere den energien som ble borte med nedleggingen av kjernekraftverk. Det vitner vel om dårlig planlegging.

Nå er det på tide å tenke på den norske kraftkrevende industrien, småbedrifter, bønder, den vanlige forbruker, gartnerier og så videre. Ja, matproduksjonen vår er veldig viktig. Den er en del av beredskapen vår.