Om ett år er det valg på nytt fylkesting. Om få måneder skal fylkestinget i Innlandet vedta budsjett for 2023 og økonomiplan 2023-26. Fylkesøkonomien er mer enn krevende – og like uforutsigbar som nasjonal og global økonomi. Ett er sikkert; vi bruke betydelig mindre penger enn vi gjør nå. Neste valg bør handle om hvem som har stamina og tørr ta tøffe grep for å gi oss tilbake det politiske handlingsrommet, vi i liten grad har nå. Å ha styr på folkets penger må bli mer sexy enn valgflesk!

Ansvarlig politikk handler om å prioritere innenfor tilgjengelige ressurser. For oss politikere å lage styringsparametere og handlingsregler for oss selv ved budsjettering, og å ha ryggrad til å følge dem. I 2021 vedtok fylkestinget enstemmig, i forkant av arbeid med budsjett for 2022 og økonomiplan for 2022-2025, et sett handlingsregler. Rammer for fremtidig økonomiplanarbeid som skulle få oss tilbake til en bærekraftig økonomi. Regler for netto driftsresultat, disponering av driftsresultat, egenfinansieringsgrad på investeringer, gjeldsgrad og avsetninger til fond. Reglene ble totalt tilsidesatt av posisjonen ved første anledning, da vi skulle vedta budsjett og økonomiplan et halvt år senere.

De interne forutsetningene for økonomisk bærekraft er ikke blitt bedre siden i fjor, tvert imot har de forverret seg betydelig. Vi har en videregående skolestruktur som er dimensjonert etter elevtallet vi hadde for over 10 år siden. Vedlikeholdsetterslepet på veier og bruer bare øker. Kollektivtrafikken og brukertallet er en egen diger nøtt. For å nevne bare de største kostnadspostene.

De eksterne forutsetningene gir oss en virkelighet som få av oss har hatt med i sine verste mareritt. Kraftpriser, raskt økende, uforutsigbart rentenivå og galopperende priser på det meste, er forutsetninger vi må forholde oss til. Støre, ja, selv Vedum som nå er i en posisjon der han må ta ansvar, sier «vi må bruke mindre penger, ikke mer». Han gjentar i det uendelige at situasjonen sannsynligvis blir verre og at den vil vare mange år. Fylkestinget vedtok i juni 2022 enstemmig Høyres forslag om at fremtidige budsjetter også skal inneholde en 12-årig prognose for økonomiplanen basert på hovedtrekk i SSB sine framskrivinger. Her må også ulike scenarier for utvikling i nasjonal og global økonomi tas inn.

Høyres fylkestingsgruppe kjenner som alle andre på den spagaten enhver politiker står i. Det forekommer jo unektelig mer spennende å bruke penger på nyskapinger enn på vedlikehold og tjenesteproduksjon som vi forventer vil fortsette å gå bra, nærmest av seg selv. Det er kjekkere å bruke penger på noe som synes i landskapet enn å kutte i budsjett, betale ned gjeld, sette penger på bok, på fond, til usikre tider – slik vi har nå, og fremtidige generasjoner.

Poenget er at vi som politikere må forvalte folkets penger på en trygg og forsvarlig måte med generasjonsperspektivet for øye. Det betyr å ikke handle over evne, ikke bruke mer penger enn vi har og ser ut til å få og å inngi trygghet for at vi «har noe å stå imot med en kald vinternatt».

Fylkesadministrasjonen er tydelig. Innlandet fylkeskommune har lite fondsreserver og driftsnivået er alt for høyt. Veien er nå kort til driftsunderskudd og Robek – statlig administrasjon der vi ikke lenger har noe å skulle sagt – om vi ikke tar de tøffe men nødvendige grep for å gi oss tilbake det politiske handlingsrommet vi faktisk ikke lenger har. Det er ikke ansvarlig politikk å styre oss dit!