Jeg takker for at sorensskriver i Vestre Innlandet tingrett svarer på leserbrevet mitt i OA 23. februar. Både jordskifterettsledere og sorensskriver i Oppland har alltid vært imøtekommende og bidratt konstruktivt for å belyse debatten, også nå i nye domstolsstrukturer. Det er bra og naturlig at lederne vil fronte sine virksomheter. Min bekymring er hva som vil skje over tid og med skiftende politisk styre. Rammevilkårene domstolene har å jobbe under har alt å si for hvordan de utvikler seg.

En viktig del av rammene som er lagt for domstolene i 2022, er blant annet at Arbeiderparti-Senterparti-regjeringa bevilga midler direkte til digitalisering og rekruttering av dommere ved mindre domstoler. I nyere tid, har nemlig disse domstolene blitt nedprioritert på landsbasis til fordel for større domstoler - delvis med tanke om at mindre domstoler skulle bli lagt ned av Høyre-regjeringa. Det vil ikke dagens regjering la skje.

Videre er det bra at Vestre Innlandet tingrett ikke har begynt sentraliseringen (ennå), det gjør det enklere å gå tilbake til strukturen med selvstendige domstoler. Som folkevalgt kan man ikke si seg fornøyd med at dagens situasjon ikke er ille, man må planlegge for framtiden. Stortingets oppgave er å sikre en domstolsstruktur som både om fem, ti og 50 år sikrer rettsikkerhet i Land, Valdres og på Toten.

Utfordringen med dagens struktur er at når dommere på rettsstedene i distriktene skal erstattes, eller leieavtalene for kontorlokalene skal fornyes, kan utkantene bli nedprioritert. Den nye avtalen for Vågå er gode nyheter, men hva når den går ut, eller når dommere i Valdres slutter? Strukturene må sikre domstoler i distriktene uavhengig av hvor distriktsvennlig sorenskriveren på Gjøvik til en hver tid er.

Bruken av riksrevisjonens rapport fra 2019 om effektivitet i domstolene som et argument for sentralisering, er for lettvint, noe jeg også poengterte i mitt første innlegg. Rapporten pekte på en rekke tiltak som kunne gjennomføres for å øke effektiviteten i domstolene, men å sentralisere domstolsstrukturen var ikke nevnt med et ord. Hele 16 av de 25 mest effektive tingrettene i rapporten er nå blitt lagt ned av Høyre, Frp, KrF og Venstre i Stortinget. Bruken av statistikk fra et enkelt spesielt år som 2021 kan ikke brukes som forsvar for en struktur- og sentraliseringsreform.

At sorenskriveren ikke vil styrke de minste domstolene i Norge med bakgrunn i domstolsdministrasjonens beregninger for Vågå og Fagernes, gjenspeiler den rådende holdningen blant lederne i domstols-Norge i dag. På sikt kan en slik holdning til distriktene bety at de fysiske rettssalene ved de små og mellomstore rettsstedene blir beholdt for å unngå politisk press, mens dommerressursene i stadig større grad vil brukes i de store domstolene. Og at saker i større og større grad vil gå ved de sentrale, større domstolene uavhengig hvor saken eller dommeren kommer fra.

Det er dette vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå skal forhindre. Vi vil sikre en domstolsstruktur som sikrer framtiden til både små, mellomstore og store tingretter og jordskifteretter i hele Norge.