Bruken av heldigital folkeavstemning, slik Innlandet fylkeskommune gjør i spørsmålet om Innlandet fylkeskommune skal deles eller ikke, reiser spørsmålet om det er en trussel mot demokratiet?

Vi har alle hørt ordtaket – «kunnskap er makt». En type makt som er langt mer bekymringsfull er når «digital kunnskap blir makt». Hva skjer med demokratiet vårt da?

Debatten rundt demokrati og digitalisering ble for alvor satt på dagsorden i 2016 i forbindelse med det amerikanske presidentvalget, etter at Hillary Clintons eposter angivelig ble hacket av russere, og hvor innholdet ble benyttet mot henne under valgkampen.

Brexit-avstemningen Storbritannia i 2016, og det franske presidentvalget i 2017, ble også forsøkt manipulert gjennom hacking og annen digital påvirkning. Ved det amerikanske presidentvalget i 2020, ble det fremsatt påstander om at valget var rigget under opptellingen.

Dermed oppsto det en diskusjon om digitale løsninger kan medføre;

- Direkte valgfusk - ved å hacke maskinene som skal telle eller ta imot stemmer.

- Hacking av partier og valgkamper med hensikt å skade og sabotere dem.

- Spredning av desinformasjon, og bruk av ulike virkemidler for å skape forvirring og/ eller konflikter i samfunnet. Eksempelvis bruk av «fake news» og propaganda.

Det alvorligste med denne utviklingen er at det svekker befolkningens tillit til valg.

Hensynet til person- og informasjonssikkerhet knyttet til hacking, fare for lekking av informasjon, og cyberangrep er spørsmål som er blitt aktualisert i Norge de seneste månedene. Flere virksomheter, offentlige som private (medier) - har fått oppleve hackerangrep.

Risiko for hacking reiser et spørsmål om kravet til hemmelig valg blir opprettholdt, når valgresultater og hvordan den enkelte har stemt kan dukke opp i ettertid på uønsket vis.

Bruk av digital makt tas et skritt enda lengre etter mitt syn, ved bruk av kun digital avstemning. Det vil kunne ekskludere ikke-digitale/ ikke-digitale-nok fra å kunne stemme på en demokratisk godkjent måte. Det vil si at fattige, blinde, personer med nedsatt funksjonsevne og veldig mange eldre ikke får stemt, eller avstår fra å stemme – noe som kan påvirke stemmeresultatet i en bestemt retning, noe som kan forsterkes gjennom at det åpnes for at umyndige 16-åringer gis stemmerett.

I boken til professor Janne Haaland Matlary, «Demokratiets langsomme død» sier hun at; «det som bekymrer mest er at den demokratiske styreformen i stigende grad er under angrep fra vestens egne eliter, som tvinger gjennom upopulære politiske løsninger på bekostning av folkeviljen.»

Det bør være ord til ettertanke.