Gå til sidens hovedinnhold

Digital undervisning ble en god løsning

Kan digital undervisning være en god erstatter, selv når studentene skal forberedes på praksis? Ja, mener sykepleierstudenter ved NTNU i Gjøvik.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svarene er gitt i en spørreundersøkelse etter undervisning før sommerferien 2020 blant studenter som nå starter på tredje studieår.

Bakgrunnen var at NTNU Gjøvik valgte å la studentene trene digitalt på å analysere og reflektere over situasjoner de må regne med å møte når de skal ha praksis innen det psykiske helsefeltet. Det nye var at situasjonene de skulle følge skjedde på en video. De ble sendt ut i digitale grupperom istedenfor å være samlet på universitetets område.

Tredjeårsstudentene ved sykepleierutdanningen har ni ukers obligatorisk praksis innen det psykiske helsefeltet der de deltar i arbeid i kommunene eller spesialisthelsetjenesten. NTNU skal bevisstgjøre studentenes forståelse og holdninger før psykiatripraksis. Dette er viktig, fordi det kan være usikkerhet og angst hos studenter i møte med pasienter som har psykisk helseutfordringer.

En del situasjoner må det trenes på, fordi ikke all læring kan skje teoretisk. Under praksisrettet undervisning skal studentene erfare, kjenne på kroppen og reflektere rundt møtet mellom pasient og sykepleier. Dette gir mulighet for selvrefleksjon som kan tas med inn i grupperefleksjon, som igjen øker deres kunnskapsnivå.

Før praksisstudiene trener derfor studentene på verbal og nonverbal kommunikasjon med lærere ved NTNU som simulerer psykisk syke pasienter. Studentene skal studere kroppsspråk, følge med på kommunikasjonsteknikker og erfare hvordan det kan skapes en god relasjon med pasienten. Etterpå møtes studentene i grupper og diskuterer det de så og opplevde.

Da NTNU stengte torsdag 12. mars, måtte vi legge om brifing og debrifing rundt rollespill og film. Vi kunne heller ikke ha fysiske gruppemøter for studentene. Vi gikk da digitalt, fordi det var viktig å opprettholde undervisningen. Både fordi samfunnet trenger flere sykepleiere raskest mulig, og fordi vi ikke ville forlenge utdannelsen for studentene.

Vi valgte delingsplattformen Zoom. To lærere og tre psykiatriske sykepleiere hadde tidligere laget rollespill på film, som vi hentet fram. Tema var psykose og personlighetsforstyrrelse. Vi opprettholdt grupper på 10-14 studenter. Det ble brukt film og deretter refleksjon i grupper i tillegg til brifing og debrifing. Alle studenter måtte ha sikker nettilkobling, og ha kamera og mikrofon som virket. Når temaet er kommunikasjon, er det viktig å bli sett og hørt.

På simuleringsdagen hadde de fleste studentene logget seg på. På første simuleringsøkt måtte flere bes om å vise bilde av seg. Vi ville ha aktive studenter, fordi dette handlet om trening i kommunikasjon. Vi ansatte var opptatt av å være ekstra tydelige i introduksjon og oppfølging.

Å bli eksponert på en skjerm kan være utfordrende, men ingen av studentene sa dette var negativt. Zoom var brukervennlig. Det betyr mye fordi ikke alle studenter er like vante med datateknologi.

Cirka 35 av de 45 studentene svarte på spørreundersøkelsen etter undervisningen. Et klart flertall sa at metoden ga godt læringsutbytte. Dette kan brukes som en indikasjon på at løsningene fungerte bra, og at det er et godt alternativ eller supplement hvis vi senere må erstatte praksisforberedelser med videoløsning.

Vi spurte studentene om de ville vært mer aktive om dette hadde vært på universitetets område. Litt over en fjerdedel var tydelige på at de trodde de da ville vært mer aktive. Men en forsiktig, ung student sa hun aldri ville turt å si så mye som hun hadde gjort i dag.

Dette er en kronikk. Kronikken kommer fra eksterne bidragsytere og gir uttrykk for skribentenes meninger.

Kommentarer til denne saken