Digital beredskap vil redde flere liv

Beredskap: Generalsekretær i Redningsselskapet Rikke Lind, sammen med digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

Beredskap: Generalsekretær i Redningsselskapet Rikke Lind, sammen med digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

Av
DEL


Meninger542 mennesker har de siste fem år druknet i Norge. Et liv tapt er et for mye. «Ingen skal drukne» er vår visjon, men skal denne nullvisjonen realiseres må vi alle ta i bruk ny teknologi. For å lykkes med dette, må en sterkere kultur for omstilling og nytenking etableres. Vi må være modige, tørre å prøve ukjente ting og si ifra at det er ok å gjøre feil. Vi lærer av våre feil, får verdifulle erfaringer som gjør at vi utvikler oss. En digital kultur, hvor vi går ut av siloene våre, i alle ledd av redningstjenesten er helt nødvendig for at vi sammen raskest mulig skal nå nullvisjonen.

Tidligere i sommer kom stortingsmeldingen «Samhandling for betre sjøtryggleik» hvor regjeringen skisserer hvordan vi skal styrke beredskapen i Norge. Et viktig poeng i stortingsmeldingen er nødvendigheten av digitale hjelpemidler og mer digital kompetanse. Vi må utvikle og implementere nye løsninger som kan brukes på våre redningsskøyter. Alt fra mer avanserte digitale kart, raskere og mer presis datadeling mellom båter og redningssentral, mer nøyaktig varsling og bedre navigeringssystemer er eksempler på hva som vil hjelpe. Jo raskere våre redningsskøyter kan nå fram, desto flere liv kan vi redde. På redningsoppdrag kan det ofte stå om minutter – til og med sekunder – for å redde liv.

De ulike aktørene i redningstjenesten sitter på enorme mengder med loggført dokumentasjon på hendelser. Ved å samordne og dele disse, kan man forutse og forhindre framtidige ulykker. Teknologier som tar i bruk «big data» og kunstig intelligens vil bidra til å redde liv i framtiden.

Regjeringen har nettopp fremmet en «Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor» hvor de blant annet beskriver viktigheten av at de ulike aktørene som leverer tjenester mot samme bruker må samhandle bedre. Ord må følges opp av konkret politikk. For eksempel er det slik at regulatoriske krav fra Sjøfartsdirektoratet kan sette en stopper for testing av ny teknologi. Det samme kan gjelde for avtaleverk og styring av hovedredningssentralene og Telenor Kystradio. Først når gode intensjoner og målsettinger omgjøres til regelverk, avtaleverk og støtteordninger som stimulerer til økt digitalisering, får politikken kraft til å forandre Norge.

Jo raskere regjeringen kan levere gode rammer og konkrete regler, desto raskere kan vi få på plass nye løsninger. Redningstjenestene må også selv ta ansvar, sammen med privat næringsliv, akademia og organisasjoner for å utvikle nødvendig teknologi og ta den i bruk.

I Redningsselskapet har vi selv utviklet en ny «nødknapp» for kitere, padlere og andre myke trafikanter. Dette er et eksempel på hvordan ny teknologi styrker beredskapen, men flere løsninger for flere målgrupper vil bli nødvendig. Ny teknologi utfordrer eksisterende grenser. For eksempel bruker vi droner til søk etter mennesker i vann. Et felles regelverk for bruk av droner i beredskap finnes heller ikke, og forsinker implementeringen.

Vi vil utfordre samfunnssikkerhetsministeren og digitaliseringsministeren til å samle aktørene for å etablere den «digitale redningstjenesten». En felles dugnad der vi deler vår kunnskap og erfaringer med teknologi, og sammen se på hvordan ny teknologi og deling av data kan gjøre oss bedre i stand til å redde flere liv.

Vi tror på mulighetene som ligger i digital teknologi – og på at åpenhet og deling av kunnskap vil gjøre oss alle bedre. For oss står det mellom liv og død!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags