Det har igjen oppstått en diskusjon om hva som er best med hensyn til energi for bilers fremdrift – fossilt eller elektrisitet. Denne gangen er det Drivkraft Norge som ble opprettet i 1970 og het Norsk petroleumsinstitutt frem til 2017. Dagens formålsformulering: Bransjeforening for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. De har fått gjennomført et livssyklusstudium der de sammenligner klimautslipp fra en diesel-Golf og en elektrisk Golf. Rapporten er resultatet av en metastudie (studie av andre studier). Den begrenser seg til utslipp av CO2 - den behandler ikke utslipp av NOx og svevestøv fra forbrenning av fossilt drivstoff.

Drivstoff Norge konkluderer med at en dielsel-Golf slipper ut mindre CO2 enn en elektrisk Golf under et helt livsløp. Dieselen de putter på tanken er «HVO (hydrert vegetablisk olje) Diesel 100» som er biobasert og utelukkende fremstilt av fornybare råvarer.

En kan undre seg over at Drivkraft Norge bruker penger på dette når det finnes mange tilgjengelige rapporter etter studier utført av universiteter og anerkjente forskningsmiljøer, som har analysert dette på vitenskaplig og objektivt grunnlag. Men, det finnes også mange rapporter fra useriøse aktører som gir helt andre svar enn de som er basert på objektivt grunnlag. Dersom en studerer disse rapportene, og skriver en rapport på det grunnlaget, så blir konklusjonene deretter.

Jeg har sittet sammen med Drivkraft Norge i Norsk Standard komité 32 Bioenergi. Der var det mye om å gjøre for dem å unngå innblanding av biodrivstoff i det fossile. Nå er tydeligvis biodrivstoff fint å ty til for å unngå elektrifisering av bilparken.

Faktum er at biodrivstoff slipper ut ca samme mengde CO2, NOx og svevestøv fra forbrenning som fossilt drivstoff. I de offisielle regnstykkene settes CO2-utslippet lavt fordi omløpstiden er kort (mindre enn 100 år), mens det fossile drivstoffet ble dannet for flere hundre millioner år siden. CO2 fra fossilt drivstoff bidrar med ny CO2 til atmosfæren. Elbiler slipper ikke ut CO2, NOx og svevestøv fra forbrenning under bruk. Heller ikke svevestøv fra bremseklosser (elbiler bremser med elektromotoren). Utslippene av svevestøv fra dekk og veg er det samme som fra fossile biler (vekt på bilen bidrar ikke før en kommer opp i lastebiler og busser).

Biomasse er en begrenset ressurs og nyttes best til mat, fôr og varme. Å omforme biomasse til flytende drivstoff er svært energikrevende, og når det da etterpå injiseres i en motor med 30-40 prosent virkningsgrad, så blir energiregnskapet svært dårlig. Bruk av biodrivstoff bør begrenses til tungtransport i luften og til havs – og kanskje til lands.

Å gjenvinne CO2 gjennom fotosyntese fra forbrenning av biomasse/biodrivstoff kan altså ta inntil 100 år. Det er LENGE i verdens klimaperspektiv – vi må redusere reelle utslipp NÅ. Drivkraft Norge vet bedre enn å argumentere på denne måten – det må være fossiindustrien som provoserer dem til å skrive som de gjør. Deres medlemmer selger energi og mye annet på energistasjoner. Sats på elektrisitet (i tillegg til fossilt drivstoff) uten å nøle lenger – elkunder blir lenger på stasjonen og handler mer mat og drikke enn andre kunder.

Norsk elbilforening antar at Drivkraft Norges motiv er å påvirke skrivingen av ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2022-2033. I dagens NTP for perioden 2018-2029 står det blant annet: «100 prosent av nybilsalget av persobiler og varebiler er nullutslipp (el/hydrogen) i 2025». Elbilforeningen er vel verdens største forening av denne typen, og trolig verdensmester i påvirkning av elbilpolitikken. I Norge gjelder det på nasjonalt nivå. Jeg har mange ganger anbefalt dem å komme med stadige artikler om livssyklusstudier fra kompetente kilder. Politiske argumenter er ikke alltid det som hjelper, bilkjøperene er den ultimate testen. Folk på landsbygda kjøper få elbiler, men de er ikke dumme.

Innlandet fylke er overrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet innen industri, jordbruk og skogbruk, der teknikk og drivstoff står sentralt. Disse folka forstår seg på fakta basert i teknologi, og respekterer rapporter fra akademia. Men, i likhet med resten av befolkningen, kan de nok la seg villede av tendensiøse rapporter, fordi vi da får inntrykk av at vi kan holde på som før – i en fossil verden.

Innlegget er forkortet, Red. anm.