oa mener
Om en tar utgangspunkt i tallene fra Ungdata-undersøkelsene, kan en regne seg fram til at rundt 200 elever ved Gjøvik videregående skole har prøvd narkotika. Elever der som OA har snakket med, synes tallet høres altfor lite ut. Det baserer de selvsagt på hva de selv opplever, hvor lett tilgjengelig narkotiske stoffer er, hvor åpenlyst det brukes på fester – i det hele tatt hvor alminneliggjort narkotika er for tenåringer også i Gjøvikregionen i dag.
Politikontakt Fredrik Lykken forteller at det lokale politiet nesten daglig får telefon fra fortvilte foreldre som mistenker at tenåringen deres har brukt narkotika. For mange kommer det som lyn fra klar himmel. Det sier noe om at foreldre heller ikke i dag har full kontroll over det barna opplever i sin hverdag og omgangskrets. Og i dag har de unge dessuten mye bedre forutsetninger for å holde skjult for sine foreldre det de ønsker å holde hemmelig.
Ungdommer kjøper dop på Snapchat: – Overraskende mye kokainbruk
Dette handler selvsagt om sosiale medier. Så snart barna har fått tilgang til mobil og sosiale medier, åpnes dørene til hele verden. Det kan være mye å takle for et barn som i utgangspunktet fikk Snapchat eller TikTok fordi det er gøy å legge filter på selfier, og lage dansevideoer.
Når tilbud om kjøp av narkotika kommer direkte til dem på mobilen hjemme på gutterommet, bidrar det til alminneliggjøring og enkel tilgang for de unge – og at omsetningen blir enda vanskeligere å oppdage for politiet.
Dersom narkotika er blitt så alminneliggjort som ungdommen sier, betyr det at foreldre må forholde seg til situasjonen som den er. De må rett og slett gå ut fra at barnet deres eksponeres for tilbud om narkotika, og kjenner noen som har testet. Og støtteapparatet konstaterer at dette skjer i langt yngre alder enn vi liker å tro. Det innebærer at man kanskje må ta noen av de vanskelige samtalene tidligere enn før. Fordi det skjer ikke bare «alle andre» steder.
Det må vi rett og slett bare ta inn over oss.
