Tirsdag ettermiddag blir det trolig klart hvilke endringer som kommer i korona-tiltakene etter påske. Klokken 16 skal Erna Solberg holde pressekonferanse sammen med kunnskapsminister Guri Melby og helseminister Bent Høie.

Regjeringen har de siste dagene fått fremlangt flere ekspertrapporter om både korona-smittens utbredelse og de økonomiske konsekvenser, som skal være fundamentet for videre veivalg.

Etter at Folkehelseinstituttet mandag slo fast at man har epidemien under kontroll, er det ventet at enkelte tiltak vil bli lettet på.

Men hva vil endres?

Norge er for tiden i en praktisk talt unntakstilstand.

  • Alle barnehager, ungdomsskoler, videregående skoler og utdanningsinstitusjoner stenges. Barnehager og skoler må imidlertid sørge for et tilbud for barn av helsepersonell og andre som jobber i kritiske samfunnsfunksjoner.
  • Folk som oppholder seg sammen over lengre tid (f.eks. på arbeidsplass), skal holde en avstand på to meter, og det er ikke lov å samles mer enn fem personer utendørs.
  • Alle som har vært i utlandet, må holde seg hjemme i karantene i 14 dager.
  • Helsepersonell får ikke lov til å reise utenlands.
  • Alle fritidsreiser frarådes. Det er ikke lov å overnatte på fritidseiendom utenfor bostedskommunen.
  • Folk oppfordres til å jobbe hjemmefra og unngå reiser som ikke er strengt nødvendige.
  • Det er innført adgangskontroll til helseinstitusjoner og sterk begrensning av besøk til institusjoner for eldre og andre sårbare grupper.
  • Alle kulturarrangementer (konserter, kino, teater mm) er avlyst eller stengt.
  • Buffeter forbys. Restauranter og utesteder må legge til rette for at besøkende kan holde minst én meters avstand mellom gjestene.
  • Alle treningssentre, svømmehaller og badeland stenges. Trening kan foregå i grupper på maksimum fem personer som holder to meters avstand mellom hverandre.
  • Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, piercing og lignende stenges.

Alle lurer på skoler og barnehager

Det tiltaket som i hverdagen har aller største innvirkning på både familier og næringslivet, er stengingen av skoler og barnehager. Å stenge var aldri anbefalt fra verken WHO eller Folkehelseinstituttet. Sverige har holdt begge deler åpent, Finland har holdt barnehagene åpne.

Regjeringen er under et massivt press for å gjøre noe med dette:

- Vi vet ikke hva som kommer. Det viktigste er å skape trygghet for folks helse og at færrest mulig blir syke. Og selve smittevernkompetansen sitter ikke i Næringslivets Hus. Samtidig håper vi dette veies mot andre hensyn: Fra bedriftenes side er eksempelvis stengte skoler og barnehager blant de tiltakene som koster mye i tapt verdiskaping, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Nettavisen.

- Hensynet til liv og helse må gå foran. Vi ber kun om at smitteverntiltakene må være forholdsmessige, det vil si at smittetiltak med høy økonomisk kostnad også bør ha høy antatt helseeffekt. Det vil også understøtte tilliten til tiltakene.

Utover det økonomiske, er det stor bekymring for de sosiale konsekvensene av stengte skoler.

Norge kan bli eneste nordiske land uten åpne barnehager og skoler

Norge har under pandemien fulgt etter de tiltakene Danmark har valgt, og mandag ble det kjent at Danmark vil åpne barnehager og de laveste trinnene på barneskolen etter påske. De har samtidig fleksible løsninger for personer i risikogrupper, både i barnefamilier og blant ansatte.

Åpning av barnehager og de laveste trinnene er trolig de grepene som vil ha størst innvirkning på økonomien: Barnehagebarn og de minste skolebarna kan naturlig nok ikke kan være alene hjemme, og er også i den aldersgruppen som er vanskeligst å kombinere med hjemmekontor.

Det er kort og godt enklere å sette en 6. klassing til å aktivere seg selv, enn en 4-åring.

Hvis Norge ikke åpner skoler og barnehager, vil Norge være det eneste nordiske landet som holder stengt. Både Finland, Sverige og Danmark har delvis åpent tilbud.

Begrensninger i testing kan hindre lettelser

Det har kommet klare meldinger fra myndighetene om at de ønsker å erstatte enkelte av de mest inngripende tiltakene med langt mer aggressiv testing og smittesporing.

Utfordringen er at testkapasiteten er langt lavere enn ønskelig. I dag blir ikke engang alle som tror de er smittet fulgt opp.

Dette jobbes det nå iherdig med å gjøre noe med, men hvor raskt testkapasiteten kan økes vil avgjøre i hvilken grad tiltak vil bli videreført, endret eller hevet. Dette kan være alt fra frisører, til karantenereglene - og ikke minst arbeidslivet.

Det har også kommet meldinger om at det kan bli ulike regler i ulike deler av landet.

Disse tingene vil trolig ikke endres

Basert på intervjuer både regjeringen og helsemyndighetene har gjort de siste dagene, er det nesten utelukket at det vil gjøres noe med anbefalinger om samling i større grupper og reiseråd.

Norge og Sverige har en lang felles grense, og Sverige har valgt en strategi der viruset spres i befolkningen. Norge har valgt det motsatte, åpning av grensene vil derfor ikke kunne gjennomføres.

De generelle hygienerådene og anbefalingene om å holde avstand vil sannsynligvis ikke forsvinne før sommeren - kanskje ikke før nyttår.

Hytteforbudet

Hytteforbudet har aldri vært en del av en smittevernfaglig anbefaling, men var en politisk beslutning etter at en del ordførere var redd for at helsevesenet skulle overbelastes.

Hytteforbudet har spesielt vært etterspurt fra vintersportdestinasjonene, og der representerer påsken langt på vei slutten av høysesongen.

Målt opp mot ulempene med større trengsel i byene i helgene, henger forbudet trolig i en tynn tråd når påsken er over.