Hensikten med framskrivninger er å kunne planlegge best mulig for en sannsynlig utvikling. Verken eldrebølgen eller helsearbeidermangelen burde komme som noen overraskelse på politikere eller de respektive myndigheter. Fødselstallene har vi tross alt visst om i seks tiår. Men vi har ikke klart å tilpasse utdanning og rekruttering til å møte behovet som nå begynner å gjøre seg gjeldende.

Senest i 2019 la Statistisk sentralbyrå fram prognoser som tilsa at Norge, om spriket mellom behov og rekruttering fortsetter som i dag, vil mangle 28.000 helsearbeidere i 2060. 2060 er fortsatt veldig lenge til, men utviklingen er for lengst merkbar i Kommune-Norge. Bare det siste året har sykepleiermangelen skutt fart med 35 prosent, og forbundet opererer nå med tall som sier at det er ledige stillinger til 5350 sykepleiere, pluss 1600 spesialsykepleiere og jordmødre.

Så vil også SSBs framskrivninger kunne diskuteres. For eksempel nedjusterte statistikerne det estimerte behovet for helsefagarbeidere betydelig da faktoren for deltid ble endret. Noe av behovet kunne altså løses ved at flere enn i dag jobber større brøkstilling.

Framskrivningene må nødvendigvis også bygge på forutsetninger som kan endre seg. For eksempel slik ledere i Gjøvikregionen nå ser for seg, at noe av det som i dag er sykepleieroppgaver, kan måtte løses av andre – fordi det er for få sykepleiere til å dekke den nåværende organiseringen av oppgavene.

Når lederne svarer at det er minst 80 vakante fagstillinger til sammen bare i de fem kommunene i Gjøvikregionen, er dette åpenbart allerede et problem. Utdanningene er ikke dimensjonert for å møte det, og ungdommene ikke nødvendigvis motivert for et skissert arbeidsmarked der så mange som en av fire må jobbe innen helse og omsorg for å møte behovet.

Dette er dessverre en varslet krise, og den forsterkes av at tilgangen på vikarer fra utlandet har vært sterkt begrenset under pandemien. I kommuner er grunnbemanningen allerede på et minimum, i seg selv et hinder for at flere orker å stå i heltidsstillinger. En ekte gordisk knute, der alle ser at noe må skje, men ingen vet hva.