Prehospitale tjenester er tradisjonelt ambulanse, luftambulanse og AMK (113). En utvidet definisjon tar med primærlegene, legevaktene, lokalmedisinske sentre (LMS) og «førsterespondere» (lokalt brannvesen med hjertestartere). Disse – SAMMEN – utgjør det absolutt viktigste akuttilbudet! Ikke det lokale og funksjonsfordelte sykehuset.

Vi har nå muligheten til å få et nær komplett «Mjøssykehus» i Innlandet, med alle fag samlet under ett tak, med nye behandlingstilbud og topp moderne teknologi, og med hjerteinfarkt- og hjerneslagsenter.

En integrert del av Mjøssykehus-modellen er satsing på prehospitale tjenester. Mjøssykehuset og prehospitale tjenester vil kunne gi Innlands-pasientene et betydelig bedre akuttilbud i fremtiden. Skal man «prioritere» fortsatt drift ved alle dagens sykehus, må noe nedprioriteres; antagelig prehospitale tjenester.

Ingen kommer til å dø på grunn av noen minutter lengre transport til sykehuset. Marginalt lenger reisevei oppheves av et mye mer komplett tilbud. Man vil aldri unngå dødsfall under transport, men det er ekstremt sjeldent. Nesten ingen av de som dør like før man ankommer sykehuset, ville overlevd uansett. Sånn er livet – og døden. I dag er det en del pasienter som må passere det første sykehuset fordi deres «problem» må behandles ved det neste sykehuset.

Ambulansetjenesten gjennomgår en rivende utvikling, og den vil fortsette. Om ti år vil ambulansepersonellet analysere viktige blodprøver ute hos pasienten. Svaret kommer etter noen minutter. Samtidig vil de gjøre EKG-undersøkelse hos en pasient med for eksempel tungpusthet, og de vil kikke raskt på hjertet og lungene med et ultralydapparat. En lege vil sitte inne på sykehuset/legevakta og bidra med tolkning av bildene. Slike ultralydapparater kostet for 10 år siden mange hundre tusen. I dag koster de 20.000.

I løpet av sekunder vil ambulansepersonellet og legen se at pasienten har svær hjertesvikt, og blodprøvene vil bekrefte et hjerteinfarkt. Man vil sende videobilder av pasienten, sammen med viktige målinger. Målrettet behandling kan starte på stedet, akuttmottaket kan forberede seg, og man har et mye bedre beslutningsgrunnlag. Kanskje skal pasienten rett til et hjerteinfarktsenter for avansert og tidskritisk utblokking (PCI), som da vil være i Innlandet og ikke i Oslo eller Trondheim. Eller kanskje til det lokalmedisinske senteret, fordi god pleie og omsorg på grunn av pasientens grunntilstand, er viktigst.

Antall ambulanser vil bli utvidet, og det bør i stor grad dreie seg om avanserte enmannsbetjente «vurderingsambulanser», topp utstyrt og med høyt kompetent ambulansepersonell. Dette må i hovedsak komme i tillegg til «vanlige» ambulanser, i nært samarbeid med kommunene. Alle legevaktssentraler og LMS bør ha en slik ambulanse. De koster halvparten i drift, og de vil bli svært populære både blant ambulansepersonell, legevakter og pasienter.

Det vil bli opprettet en ny luftambulansebase i Mjøsområdet, i tillegg til den anestesilegebemannede ambulansen HSØ har gitt oss ved Mjøsbrua. Disse vil styrke den akuttmedisinske beredskapen i hele Innlandet. Sammen med Dombås-basen vil beredskapen få et betydelig løft.

Sykehusverdenen og akuttberedskapen forandrer seg dramatisk. Å tviholde på det gamle, er IKKE pasientvennlig eller fremtidsrettet. Lytt til pasientorganisasjonene og alle kommuneoverlegene og ordførerne lengst unna mjøsområdet, de vil ha «Mjøssykehus» og styrkede prehospitale tjenester. HSØ har et stort ansvar for å hindre at hovedsykehusmodellen havarerer på grunn av intern rivalisering og krangling noen av mjøsbyene imellom.