Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
OA har to svært viktige artikler som gjelder den kommunale situasjonen og ikke minst artikkelen om hvordan Sykehuset Innlandet (SI) skal få bygget det nye sykehuset uten at befolkningen blir rammet. La oss begynne med SI og alle problemene de står ovenfor: Vi må få påpeke at de tre partiene AP, FrP og H, som stemte for å gjennomføre foretaksmodellen, står ansvarlige for den situasjonen alle foretakene er kommet i. Disse tre partiene visste veldig godt hva de gjorde. Deres markedsliberalistiske idéer skulle innføres i helsevesenet. Det er idèen bak foretaksmodellen som undergraver mye av økonomien i våre sykehus. Idèene om at sykehusene våre skal være «lønnsomme», gå med «overskudd», eller være i balanse, er en syk ide.
Vi skulle bli «kunder», ikke pasienter. Hver sykdom/hendelse skulle ha forskjellige kostnader (DRG-poeng), og de sykehusene som fikk mye kirurgi «tjente» godt, mens de som fikk mange oppgaver med mer sammensatte lidelser, «tjente» langt mindre. Det er lite prat om pasienter og mye prat om balanse, underskudd og penger og atter penger.
Virksomhetene gjør alt de kan for å nå kravet om balanse, ved ikke å holde bygningsmassen i forsvarlig stand. De setter bort arbeid, legger ned sengeplasser, legger ned gode tilbud til befolkningen, og skviser opplæringen av nye medarbeidere. Medarbeiderne må arbeide mye mer, og pasientene får etter hvert et dårligere tilbud. Formålet med hele foretaksmodellen var/er å få et stadig sterkere søkelys på bedriftsøkonomiske styrings- og ledelsesprinsipper som organisatorisk rettesnor for de offentlige sykehusene. Det vil også si at alle sykehusene skal konkurrere med hverandre. Etter hvert skal dette rede grunnen for privatisering av indrefilétene i helsevesenet.
Foretaksmodellen krever at sykehusene finansierer egne investeringer gjennom at virksomheten skal gå med «overskudd». Det samme prinsippet gjelder delvis for å bygge nye sykehus. Det kreves en egenkapital på 30 prosent. Denne kapitalen skal tas fra pasientene! Før foretaksmodellen betalte fylkeskommunen hele investeringen. Foretaksmodellens ideologi krever at SI må gå med «overskudd». Vi opplever at sykehusene er overtatt av byråkrater, økonomer og folk fra privat næringsliv som har tatt i bruk bedriftsøkonomisk tankegang som er fremmed for folk. Pasienter har blitt «kunder», behandling kalles «produksjon» og ventelister kalles «ordrereserver». I tillegg har vi fått et viltvoksende helsebyråkrati med høye lønninger til direktørene på toppen, samt voksende lukrative konsulenthonorarer.
I 1991 vedtok Stortinget at strøm skulle være en vare det kunne spekuleres med på børsen. I 2002 ble det vedtatt at sykehusene sine arbeidsoppgaver skulle håndteres som en «vare». Kyniske markedsorienterte mennesker har innført «stykkpris» på oss alle. Du verdsettes etter hva som feiler deg.
Med bedriftsøkonomiske betingelser er det rett og slett umulig å bygge et nytt sykehus, som skal erstatte de andre sykehusene uten at det går ut over pasientene. I tillegg er alle nybygde sykehus i Norge bygget altfor små, fordi pengesekken strammes til. Vi har hittil ikke sett at byggherrene har lært av tidligere fiaskoer. «Bedriftsresultat» styrer.
La oss kort gå over til artikkel to, som omhandler kommunene sine utfordringer med å tilfredsstille sin befolkning. De har i årevis blitt advart av oss i «Vi som er for tre akuttsykehus i Oppland; Gjøvik, Reinsvoll og Lillehammer». SI har for lenge siden proklamert at minst 20 prosent av nåværende innleggelser på sykehusene skulle overføres til kommunene. Vi har regnet ut hva dette ville si av økte kostnader for hver kommune i Gjøvikregionen. Fastlegekrisen er også en direkte årsak av Statens ansvarsfraskrivelser.
Det er ingen stor overraskelse at Helseminister Ingvild Kjerkol toer sine ender og overlater til sykehusene hva som fjernes av pasientbehandling, med den belastning dette også vil bli for kommunene. Politikerne fraskriver seg ansvar og gjemmer seg bak helseforetakene.
Ingen av dere politikere som vi har hatt møter med kan si at «dette kunne dere ikke vite». Vi husker svært godt det siste møtet vi hadde med dere ordførere i 2019. Dere trodde ikke på oss. Nå kommer «dommens dag». Det blir ikke «hyggelig» for befolkningen dersom ikke foretaksmodellen skrotes av politikerne på Stortinget. Helsevesenet trenger politisk styring, ikke en styringsmodell som behandler «problemer» med kraftige kutt.