Gå til sidens hovedinnhold

Det var den arbeidsdagen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

1600 kroner per time. Det var det advokaten som hjalp meg å skrive et strengt brev her en dag skulle ha betalt. Det var den arbeidsdagen. Jeg må jobbe 8 timer for å betale den. 200 kroner timen er det jeg har tatt ut i lønn jamnt over de 8 åra jeg har vært bonde på heltid. Og det er mye, gjennomsnittslønna ligger på 135 kroner.

Mens jeg har produsert egg og lammekjøtt har jeg hele tida leita etter andre inntekter, for det er ikke nok å levere 120 tonn med egg i året (cirka 2 millioner egg) og 4000 lammemiddager. Med diverse tilleggsnæringer har det som regel godt bikka 40 timers uker. I landbruket er det ikke sånn at man fra et år til et annet veit om man har det man trenger til å betale faste private kostnader, mat, klær og fritidsaktiviteter til ungene. Det eneste vi veit med sikkerhet er at det til enhver tid er store utgifter. Og alt øker - kraftforpriser, diesel og andre innsatsmidler, for ikke å snakke om prisen ut til andre håndverkere som vi bønder er avhengige av innimellom. Og sånne som meg, med 10 tommeltotter er mest avhengige.

De fleste kollegene mine mekker og fikser og snekkerer og kobler strøm sjøl, både mandag og søndag, 1. påskedag og Kristi Himmelfart. Det koster også. I tapt tid. Tid som andre bruker på litt helgefri, barnebursdager eller foreldremøter. Kontrastene er store til de åra jeg var ansatt i det offentlige. Fra 2005-2011 gikk jeg opp 180.000 i lønn. Uten å løfte en finger! Lønna ble bare automatisk økt og økt i lønnsforhandlingene. Fra 315.000 til 495.000 kroner på 6 år, for å sitte på baken, skrive planer, flytte på papirer og reise på mer og mindre interessante konferanser i inn- og utland. Jeg fikk vondt i ryggen av å sitte så mye stille. Ikke ble jeg møkkete og ikke svett. Ikke fikk jeg utretta så mye heller synes jeg, i motsetning til hva jeg har fått til med å være bonde.

Jeg synes det er meningsfullt å produsere mat. Det er en selvfølge å stelle pent med dyra og sørge for at de både yter og nyter. Det er moro å holde bygninger og gjerder og gardstun i orden. Fullt så moro er det ikke når det er tordenvær eller snøstorm og strømbrudd, og du er ansvarlig for å holde både dyra og nødaggregatet i live. Og det skjer om det er 17. mai, sommerferie, julaften eller nyttårsaften aldri så mye. Ikke er det så artig å spa verken tørr eller blaut hønemøkk på de datoene heller, for ikke å snakke om å ligge på magen i hønemøkka og bruke hammer og meisel for å lirke i gang et monstrum av en gjødselskrue når du egentlig skulle sittet på toget til Dovre på to dagers ferie med ungene.

Ikke er det moro å slå albuen i ei stålstang midt i arbeidstida, en albuesmell som gjør at du ikke kan løfte kaffekanna på et halvt år og som i neste omgang gjør at du får senebetennelse i den andre armen. Og for å avlaste den armen mens du bærer og løfter tungt i jobben din, da blir det betennelse i den andre.

Mange priser norsk mat og støtter lokale bønder. Realiteten er at vi gir blod, svette og tårer, bokstavelig talt! Nattesøvn blir det dårlig med når du lurer på om du har inntekter til neste regningsrunde. Når vi da får høre at vi plager dyra våre med å ha de i «fangenskap», blir jeg forbanna. Og lei meg. For hva gjør vi egentlig? Folk syr dekken og mater kopplam 24/7! Forrige kveld lagde jeg lunka grønnsåpevann og vaska et lam bak, haletippen hadde satt seg fast etter litt diare, da mora hadde veldig feit og fin mjølk.

Vi bruker mange tusen på dyrleger istedenfor å kjøpe nye klær. Koker havresuppe og gir med pipette til svake søyer, surrer fast saueskinn over ryggen til de som har feber, Ei søye holdt jeg på med sånn i 14 dager før hu reiste seg! Og premien var at hun fikk den siste sommeren med lamma sine.

En kollega av meg prøver å ikke jobbe så mye på søndag. Bare 2-3 timer i fjøset om morgenen for å mjølke. Og det samme om kvelden. Og så betaler han regninger etter dugurden, for det er ikke egentlig noen jobb. (Lurer på om det inngår i arbeidstida til advokaten å skrive fakturaer?)

Har du lyst på fortsatt lys i vinduene, norsk, ærlig, rein mat, god dyrevelferd og fine kulturlandskap, så er det nå toget går. Fortsetter det som nå, er det ikke mange som gidder jobbe for 200 kroner timen lenger! Kjøttdeig og annen mat får vi nok alltids tak i fra Tyskland, eller et eller annet annet land som Tyskland importerer fra. Og de som tjener mest på det, er verken dama i kassa eller butikksjefen, men tre grådige kjedesjefer som presser prisene ned og ned og ned.

Kommentarer til denne saken