Gå til sidens hovedinnhold

Det som skjedde for 60 år siden forandret teologien og kirken

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

19. mars 1961 ble Ingrid Bjerkås som første kvinne ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke. Ordinasjonen av henne var resultat av en langvarig forutgående prosess mot større grad av likeverd og likestilling i kirke og samfunn.

I 1912 åpnet Stortinget de statlige embetene for kvinner, med unntak av de geistlige og noen få andre. Stortingsdebatten dreide seg først og fremst om de geistlige embetene, og det manglet kun få stemmer på at det ble åpnet for kvinner i prestetjeneste allerede da. I tre omganger i 1930-årene hadde Stortinget igjen saken til behandling. Den ble løst i 1938 ved et kompromissforslag som gav kvinner samme adgang til ansettelse som menn, men samtidig fikk menighetene mulighet til å reservere seg mot kvinnelige prester på prinsipielt grunnlag. Loven kom aldri til anvendelse i det praktiske liv, og særbestemmelsen om reservasjon ble opphevet i 1956.

Fem år senere, 19. mars 1961, ble Ingrid Bjerkås ordinert i Vang kirke i Hamar bispedømme. 8. mai samme år ble hun innsatt som sokneprest i Berg og Torsken i Nord-Hålogaland bispedømme.

Dette skjedde ikke uten strid. Det var avgjørende at noen i kirken sa ja til ordinasjon av kvinner, på tross av at flertallet av biskoper sa nei. Og sokneprest Øystein Hovden i Vang, biskop Kristian Schjelderup og biskop Alf Wiig i Nord-Hålogaland åpnet opp.

Ordinasjonen av Ingrid Bjerkås markerte en nyorientering der kvinners ressurser kunne komme alle deler av kirkens liv til gode. Det var helt vesentlig at noen hadde mot til å gå inn i denne tjenesten, slik de første kvinnene som ble ordinert til prester hadde. Ordinasjonen av kvinner åpnet for at flere kunne identifisere seg med og kjenne tilhørighet til kirken. Dette kom ekstra sterkt til uttrykk da Rosemarie Køhn ble vår første kvinne som biskop.

Også ved denne anledningen var det stemmer fra kirkens lederskap som snakket om splittelse, men det som skjedde var at den nye biskopen ble et samlende symbol ved at kirken ble åpnere ved hennes bispegjerning.

Nå i 2021 er halvparten av biskopene kvinner. Det sier noe om betydningen av at det åpnes opp og at noen er villige til å ta oppgaver slik Ingrid Bjerkås og Rosemarie Køhn gjorde.

Det er viktig å være bevisst når det skal utpekes til posisjoner i Den norske kirke. Dette vil være avgjørende for å realisere en mangfoldig og likestilt kirke i evangeliets ånd. For seksti år siden gjaldt det kvinner i prestetjeneste. Nå er det andre grupper som bør få sin rettmessige plass i kirkens ledelse nettopp for å gjøre kirken til stedet for evangeliets løp i verden i dag.

I 1966 ga Ingrid Bjerkås ut boka «Mitt kall». Kallet til å forkynne evangeliet drev henne. Også for de andre pionerne var det et indre kall fra Gud som drev til tjeneste, selv når alt annet stred imot realiseringen av dette kallet. I dag er det annerledes å være kvinne og prest. Mange opplever seg anerkjent, men noen har fortsatt erfaringer av diskriminering og utestengelse. Nå skal arbeidsmiljøet for kvinner i prestetjenesten kartlegges i en undersøkelse. Likeverd og likestilling kommer aldri av seg selv. Fremkjempede rettigheter kan alltid mistes.

I dag er mange kvinner prester, proster og biskoper i Den norske kirke. Det er en situasjon som ikke er kommet uten kamp og iherdig innsats. Norsk kvinnelig teologforening er en avgjørende medspiller i denne utviklingen.

Ved NKTFs 50-årsjubileum i 2008 tok dekanus ved Det teologiske menighetsfakultet Vidar Haanes oppgjør med diskrimineringskulturen som Menighetsfakultetet i mange år hadde overfor kvinnelige teologistudenter, og han ba på fakultetets vegne om unnskyldning. Det var en viktig milepæl.

NKTF ble tidlig en kirkepolitisk aktør gjennom å gi uttalelser til høringer. Foreningen samarbeidet tett med kvinnekonsulenten i Kirkerådet og flere medlemmer i Nemnd for kvinner og likestilling i Kirkerådet hadde bakgrunn fra NKTF.

Kvinnenettverk som Norsk kvinnelig teologforening holder fokus på utfordringer knyttet til likeverd, mangfold og likestilling.

Det som skjedde for 60 år siden forandret teologien og kirken. Det styrket kvinners identitet og understøttet likeverdstanken. Det ble skrevet likestillingshistorie og kirkehistorie. Kvinneprestmotstanderne hevdet at biskopene Schjelderup og Wiig med sine meningsfeller lot seg rive med av tidsånd og kvinnesak. Historien om kvinners prestetjeneste viser at både enkeltmennesker og institusjoner har forandret syn og ståsted.

Dette sier noe om at Bibelen må leses og tolkes i lys av evangeliet om Jesus Kristus og hva som er «evangeliets blivende vilje». Hver generasjon møter denne oppgaven på nytt, og må fortolke Skriften i møte med sin samtid.

Evangeliet selv utfordrer enhver tid til årvåkenhet og nytolkning.

Innlegget er forkortet, red. anm.

Kommentarer til denne saken