Dyrevernalliansen er aktivt ute i media og omtaler sitt samarbeid med Bergen kommune om nye standarder for innkjøp til kommunen. Det er tydelig at deres eget dyrevelferdsmerke er sentralt i opplegget.

En god dyrevelferd er bunnplanken i alt dyrehold. Det er et stort ansvar å ha dyr, og heldigvis har vi klare regler i Norge for hvordan dyrehold skal foregå. Norske standarder er høye, og Mattilsynet har ansvar for at de overholdes. Der sitter det veterinærer som har kompetanse på dette fagfeltet, og regjeringen har heldigvis startet en opptrapping av økonomien til etaten slik at de kan gjøre jobben sin.

Vi i Bondelaget har en nullvisjon for brudd på dyrevelferdsreglementet, og jobber med brede opplegg for å løfte dyrevelferden i alle husdyrhold. Dyrevelferdsprogram er innført for fjørfe, svin og er under utrulling for storfe. Småfe er nestemann ut. Her dokumenterer bonden dyrevelferd sammen med veterinær, og man finner forbedringspunkter. Målet er å løfte nivået over forskriftsnivået. Hele næringa står sammen om opplegget, og alle som driver næringsmessig husdyrhold blir innrullert. Hvis man har avvik som ikke blir lukket, iverksetter varemottaker (altså slakteri eller meieri) trekk i prisen til bonden.

Den norske forbrukeren skal være trygg på at varer merket NYT NORGE er produsert på en betryggende måte, både med hensyn til dyrevelferd og andre standarder. Det er en kjensgjerning at norsk regelverk er strengere enn i andre land på en rekke områder som gjelder dyrevelferd, medisinbruk og sprøytemidler.

I tillegg har vi Debio-merket, som dokumenterer økologisk drift og setter ytterligere krav til dyrevelferd, blant annet samvær mellom ku og kalv de første dagene og større areal under oppstalling. Økologisk drift tar for seg helheten i produksjonen, og setter krav til hvordan jorda dyrkes – blant annet forbud mot sprøytemidler og kunstgjødsel. Dette er en merkeordning som er samordnet med EU, og endringer i regelverket er underlagt offentlige høringsprosesser. Debio har fått delegert myndighet fra Mattilsynet til å føre tilsyn med merkeordningen. Økologisk produksjon bryter ofte «nytt land» og finner fram til metoder som resten av landbruket tar i bruk. Debiomerket setter på enkelte felter strengere krav enn private dyrevelferdsmerker. Miljøbevegelsen som sådan bør være oppmerksom på forskjellen på en gjennomregulert merkeordning og en privateid ordning som styres av aktører som er avhengig av donasjoner/sponsorer.

Det er viktig at tiltak for å bedre dyrevelferden er kunnskapsbasert. Det krever utprøving og evaluering. Økonomisk bærekraft er også viktig. Landbruk og dyrehold er langsiktige næringer. Det er nødvendig at samfunnet tar ansvar for at tiltakene som pålegges bonden er praktisk og økonomisk gjennomførbare.

Det offentlige kan gjøre mye for å bidra til å styrke bærekraftige matinnkjøp. Vi ser at bykommuner som Oslo og Bergen nå profilerer seg på å bare kjøpe inn kun vegetarisk mat, og å sette krav som legges opp av dyrevernaktører til å kjøpe varer som er dyrevernmerket eller saktevoksende.

Vi i Bondelaget vil juble for hver kommunene i Innlandet som vil forplikte seg til å kjøpe norsk mat, gjerne produsert i eget fylke og i eget nærmiljø. For å gjøre en ekstra innsats, kan man sette krav til at en andel av innkjøpet (eller hele) er Debio-merket. Vil man øke andelen plantebasert kost, er det også mulig å gjøre dette basert på norske råvarer. Et bærekraftig kosthold basert på norske ressurser innebærer en balanse mellom poteter, grønnsaker og kjøtt.

Slik fremmer man næringsutvikling og matsikkerhet i eget land, sikrer at det har skjedd under forhold som vi har full oversikt over, og etter standarder som vi som samfunn har satt for produksjonen.