Ordførerne Ingunn Trosholmen (Lillehammer), Anita Ihle Steen (Ringsaker) og Torvild Sveen (Gjøvik) har i et innlegg gitt uttrykk for sin motstand mot 0+ alternativet som de mener er uten en løsning for framtida. Jeg tillater meg å kommentere deres innlegg, debatten om ny sykehusstruktur tar ikke slutt før endelig vedtak gjøres.

De tre ordførerne mener at 0+ nå ser ut til å løse forholdet mellom Hamar og Elverum sykehus, men de understreker at det ikke er derfor vi har hatt en nesten 20 år lang prosess med sykehusstruktur i Innlandet. Om denne prosessens opprinnelse, hva som har utløst det, finnes det både flere årsaker og meninger om. Et av de momentene vi legger vekt på er de ambisjonene byråkrater, styremedlemmer og noen innen fagmiljøene har hatt om å spisse spesialisthelsetjenestene i Innlandet. Den forferdelige pasientlekkasjen til andre helseforetak måtte stoppes. Men egenbehandlingen i Sykehuset Innlandet er god, den ligger jevnt over på cirka 85 prosent. Målsettingen om å øke egenbehandlingen ble droppet av daværende arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst da de la fram en midlertid rapport i 2020. Dessverre fikk ikke det faktum noen konsekvens, løpet for et Mjøssykehus fortsetter.

De tre ordførerne er «bekymret for kapasiteten innenfor vårt psykiske helsevern». Konsekvensen av denne bekymringen må være å stanse planene om samlokalisering av somatikk og psykiatri i Mjøssykehuset. Denne samlokaliseringen har fram til nå betydd å planlegge for 110 færre langtidsplasser og overføring av et stort antall pasienter til dagbehandling på DPS-ene. Heldigvis har Stortinget satt en stopper for nedleggelser av langtidsplasser. Derfor foreligger det nå nye arealberegninger for Mjøssykehuset. Problemet er imidlertid at det sprenger planleggingsrammen. Framskrivningsmodellene tar heller ikke høyde for det økte behovet, spesielt fra barn, i kjølvannet av pandemien. Her er SI/HSØ presset, neste skritt er da å se på arealer andre steder i tillegg til flere rom på Mjøssykehuset. Kan man ikke heller bare skjære igjennom og opprettholde Reinsvoll og Sanderud og innse at 0+ er riktig for samtlige utfordringer innenfor psykisk helsevern?

Hvilke erfaringer har vi gjort med to år med pandemi? De tre ordførerne mener at det betyr å bygge Mjøssykehuset med enerom. En alternativ oppsummering kan være at pandemien har vist oss hvor viktig det er med mange sykehus med intensivkapasitet og at disse er i drift selv om enkelte sykehus i korte perioder må stenge ned på grunn av smittesituasjonen. Fordi hele Mjøssykehus-prosjektet er presset på investeringsrammen ser HSØ nå på muligheten for å bygge to-sengsrom. Slik det står nå er det ikke spørsmål om det blir to-sengsrom, men hvor mange det blir. Kvaliteten blir uansett bedre enn i dagens sykehus, men her har allikevel en skanse falt, forskjellen til 0+ blir mindre.

Det viktigste forholdet som må løses ved endringer i sykehusstruktur er å finne balansen mellom de riktige spesialisthelsetjenestene og den økonomiske bærekraften. Dette har vi sett mye på, og vår konklusjon var sommeren 2021 at kostnadsrammen blir på 13-16 milliarder. HSØ ligger nå på 13 milliarder og regner fortsatt. De tre ordførerne er opptatt av det skal investeres i moderne medisinsk-teknisk utstyr. Med den kostnadsrammen Mjøssykehuset ender på blir det lite, om noe, igjen til slike investeringer. Dette faktum er det få som tar inn over seg.

Det finnes kvaliteter og fordeler ved 0+ som ikke finnes ved Mjøssykehuset. Ser vi på ikke-helsefaglige forhold så scorer 0+ best på et klimaregnskap. Mjøssykehusets negative konsekvenser på klimaregnskapet ligger i økt transport for alle brukergrupper og et større klimaavtrykk ved nybygg til fordel for gjenbruk av bygningsmasse. Dette er forhold vi absolutt bør bry oss om nå, få uker etter fremleggelsen av FNs klimarapport.