Gå til sidens hovedinnhold

Det finnes ingen dokumentasjon på at psykiatriske får bedre behandling på et nytt storsykehus

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det finnes ingen dokumentasjon på at psykiatriske får bedre behandling på et nytt storsykehus. Jeg håper vi alle er enige om at angst- og depresjonspasienter ikke skal stå i bur i tredje etasje når de er syke, slik som på sykehuset på Kalnes i Østfold. Tenk om du har forfølgelsesvanvidd i dette buret. Eller du akkurat har den mest ynkelige dagen i ditt liv. Du tror alt er tapt, du er suicidal.

SIHF-ledelsen liker Kalnes sentralsykehus i Østfold. Det er arealeffektiv lufting. Arealeffektiv er mantra nummer 1 i moderne sykehusplanlegging. Hva er det for helseledere som vil at skal stå i et bur når vi har det helt forferdelig og knapt vet ut eller inn i livene våre?

Jeg er spesiallege i psykiatri, nervelidelser, siden 1994, og har jobbet på Reinsvoll i 22 år. Jeg har blant annet vært ansvarlig for sikkerhetspsykiatri på Reinsvoll i 6 år og på Sanderud i 2 år. Men hovedoppgaven min har vært 14 år med øyeblikkelig hjelp psykiatri på Reinsvoll.

Jeg har møtt tusenvis av dypt ulykkelige og/eller svært syke mennesker. Møtt dem med et håndtrykk og sagt at vi skal hjelpe deg.

Min plass i SIHF er at jeg er et blad på en kvist på en gren på et tre som heter SIHF. Det treet pleies av en gartner som heter Helse Sør-Øst og over det har vi landskapsarkitekten, helseminister Høie. Han er politiker med 2-årig hotellfagutdannelse og formodentlig lav førstehåndskunnskap om våre pasienters ulike behov. Eks-banksjefen som styrer HSØ og Høie sier integrering av psykiatriske poster og vanlige sykehus er best; jamfør AHUS og Kalnes i Østfold. Ingen av dem har behandlet flere tusen med psykiske lidelser. Det har jeg.

Alle som når et visst ledelsesnivå i Helseforetakene får jobben dersom de er enige i den skissen for utvikling som er bestemt av leddet over. En autoritær kommandoledet organisasjon. Det er først på mitt ubetydelige nivå, arbeidende spesialist, at man kan møte motforestillinger. Jeg vil tilbakevise en del påstander fra Helse Sør-Øst og helseministeren.

Punkt 1.

Alle som blir innlagt på Reinsvoll må undersøkes av lege før de blir lagt inn. Dette fordi det er en rekke kroppslige lidelser som kan ligne på psykiske problemer, men som bør behandles på vanlig sykehus.

Etter innleggelse blir de på ny blir undersøkt av en lege og senest dagen etter av spesialist i nervesykdommer, en overlege i psykiatri, sammen med en lege i utdanning. 3 legeundersøkelser av 4 leger på under 24 timer.

Vi har 24/7 legedekning, 15 minutter til Akutten på Gjøvik sykehus. Vi har aldri, aldri hatt problemer med SIG eller SIL ved spørsmål om øyeblikkelig hjelp, rådgiving eller planlagt hjelp.

Psykiatriske pasienter er som gruppe oftere til lege enn andre på grunn av nervøsitet og depresjon som gir hypokondri-bekymringer. Det er feil at psykiatriske pasienters blir undersøkt bedre ved samlokalisering eller at de ikke blir undersøkt.

Pasientene tilbringer nesten ikke noe av sitt liv på psykiatriske avdelinger lenger. Gjennomsnittlig liggetid på øyeblikkelig hjelp-post er rundt 4,5 dager. De fleste pasienter har kun ett eller noen få slike opphold i livet. De får sine somatiske sykdommer når de er hjemme, som folk flest.

Punkt 2.

Om dødelighet: Dersom man er alvorlig psykisk syk og tilbringer det meste eller store deler av livet i depresjon eller apati, får man gjerne levestil sykdommer i tillegg til at noen medikamenter vrir stoffskifte i ugunstig retning. Disse pasientene må følges tett av fastlegen. Følger man kostholdsråd, lar være å røyke og trener så går det bra på lengre sikt. Men dette er ikke et samlokaliseringsproblem.

HSØ snakker om den lille gruppen av alvorlig syke med alvorlig psykose, og særlig de med rusproblem i tillegg. Her er dødeligheten spesielt høy. Men disse pasientene får ikke lenger langtidsopphold der en kan jobbe med livsstil, røykeavvenning, trim og turglede. De plassene er rasjonalisert vekk. Ikke minst i SIHF og HSØ for øvrig. Kommunene har oppgaven og det varierer sterk hvor mye man får til. Kravet er kun forsvarlig omsorg og helsehjelp.

Dermed er det feil at samlokalisering med somatikken vil øke levealderen til de mest alvorlig plagede psykiatriske pasientene.

Helseforetakene har fjernet nesten alle sykehusplasser der en kunne jobbet over tid med levestil. Pengene til kommunal strukturert omsorg må øke. Fagligheten må økes i kommunene sammen med penger får å få det gjort.

Punkt 3.

Når man er psykisk syk ønsker man ikke å være et demonstrasjonsobjekt for åpenhet. Man ønsker anonymitet. Når man er deprimert vil man være i fred. Først og fremst fordi man ofte misliker seg selv. Andre blir et ork som bare gir mer skyldfølelse. Man orker ikke, og har dårlig samvittighet for ikke å orke. Åpenhet om psykisk lidelse har mye bra med seg, men man må få lov til å være vekke fra andre når man er dårlig. Å ikke ønske å bli sett når en er svak er en dypt forankret biologisk refleks hos alle dyr, inkludert mennesket.

På Reinsvoll har vi park, svømming, gymsal, uteanlegg for alle aktiviteter, trimrom med skolerte idrettspedagoger. Vi har plass. Øyeblikkelig hjelp-avdelingene og sikkerhetspsykiatrisk post har utgang på bakkeplan. Rett ut i hage med natur og hester og park og frihetsfølelse. En park.

Jeg vil sitere utdrag fra tre rapporter fra sivilombudsmannen. Rapporten om Reinsvoll er enestående positiv og er etter mitt syn tiet ihjel av den store informasjonsavdelingen i Brumunddal: Antagelig passer det ikke at Reinsvoll gjør det svært godt.

Sitat: Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Reinsvoll sykehus, avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling i 2018. Et sentralt funn var at avdelingen som helhet syntes å ha en institusjonskultur preget av respekt for pasientenes integritet og behov. En klar overvekt av pasientene omtalte stedet og de ansatte på positive måter, inkludert pasienter som var innlagt mot sin vilje. Avdelingen hadde lagt til rette for å opprettholde en god institusjonskultur over tid, blant annet gjennom en tydelig ledelse og en grundig prosess for rekruttering av nyansatte med fokus på vurderinger av personlig egnethet.

Flere sider av driften av avdelingen fremstod som et eksempel til etterfølgelse for andre sykehusavdelinger i det psykiske helsevernet.

Pasientene hadde tilbud om varierte aktiviteter tilpasset ønsker og funksjonsnivå. Avdelingen hadde flere ansatte med ansvar for å planlegge og arrangere felles aktiviteter. Områdene utenfor sykehuset hadde fine naturomgivelser og disse ble mye brukt til utendørsaktiviteter. Døgnenhetene i avdelingen hadde imøtekommende og hyggelige fellesområder. Særlig inngangspartiene til flere av døgnenhetene hadde en utforming som la til rette for en trygg mottakelse for pasienter i krise. Mange pasienter fremhevet mottakelsen som omsorgsfull og imøtekommende.

Sitat slutt.

Så har vi Kalnes som noen i ledelsen på SIHF besøkte og var fornøyd med og syntes var inspirerende. Se bildet av veggburene, det er mange av dem. Akuttpostene har samme utfordring og anmerkninger som sikkerhet.

Mye og langvarig bruk av belter, manglende kunnskap og interesse om tvangstall og lite egnede lokaler, var blant funnene Sivilombudsmannen gjorde under et besøk til de psykiatriske sikkerhetsseksjonene ved Sykehuset Østfold.

Begge sikkerhetsseksjonene hadde flere tilfeller av svært langvarig bruk av belter. Sivilombudsmannen fant at det ved sikkerhetsseksjonene oftere ble brukt mekaniske tvangsmidler enn det som har blitt rapportert fra andre, liknende institusjoner. Begge seksjonene hadde flere tilfeller av svært langvarig bruk av belter, og det var også utstrakt bruk av transportbelter.

Sikkerhetsseksjonene er lokalisert i det nye sykehusbygget på Kalnes, og de er relativt likt utformet. Lokalene var lite egnet for god pasientbehandling.

Skjermingsenhetene besto av ett stort rom, med et eget lite innburet uteområde for lufting.

Fellesområdene fremsto som for små. Dette er uheldig både fordi det kan bidra til at pasienter isolerer seg på eget rom, og fordi det gjør det vanskelig å effektivt forebygge konflikter, vold og utagering på en sikkerhetsseksjon.

Sivilombudsmannen besøkte året før Akershus universitetssykehus, avdeling akuttpsykiatri, og kom med 8 anbefalinger etter besøket.

Fysiske forhold og aktivisering: Sykehuset bør vurdere i hvilken grad de fysiske forholdene, særlig utearealene ved avdeling akuttpsykiatri, bidrar til å skape trygge rammer for behandling av pasienter i krise. Avdelingen bør, i samråd med pasientene, sikre et variert aktivitetstilbud tilpasset den enkeltes funksjonsnivå og interesser.

Svar fra AHUS. Sitat: Fra fire av avdelingens seksjoner er det ikke mulighet for utgang til friluft rett ut fra seksjonene, noe som for noen av pasientene vanskeliggjør tur ut. En times tur ut for pasienter, som anbefalt i Sivilombudsmannens rapport, ansees som urealistisk å gjennomføre i praksis.

Sivilombudsmannen: Alle pasienter bør tilbys minst én times opphold utendørs hver dag med god mulighet for aktivitet, inkludert pasienter som oppholder seg i skjermingsenhetene. Avdelingen bør sikre at frivillig innlagte pasienter ikke urettmessig utsettes for begrensninger i mulighet til utgang.

Reinsvoll har aldri hatt noe problem når det gjelder fysiske muligheter uteaktivitet. Vi bruker ofte å ta med oss pasientene ut på en tur i parken når de er frustrert. Vi vet at det reduserer konflikter.

HSØ med sine underleverandør SIHF må komme med en meget god begrunnelse for hvorfor de skal rive det velfungerende sykehuset på Reinsvoll og lage et nytt Kalnes i stedet.

De nåværende begrunnelsene holder ikke.

Kommentarer til denne saken