«Lokal diskusjonsgruppe i Gjøvik» er en slik gruppe. Vi finner tilsvarende i Søndre Land, i Valdres og på Hadeland. I forbindelse med folkeavstemningen om fylkesoppløsning fikk de største facebook-grupper tusener av medlemmer. Ingen fikk neppe så stor makt. Men i de gamle kommunene Søgne og Songdalen i Kristiansand, får de nå stor ære for å ha fått regjeringen til å overstyre bystyrevedtaket i Kristiansand og åpne for at de to tvangssammenslåtte kommunene får løsrive seg.

Les også

Hvis vi ikke gjør noen ting, skjer ingen ting

Overkjørte lokaldemokratiet

Statsminister Jonas Gahr Støre får gjennomgå så det holder for å ha hørt mer på aksjonister og Facebook-grupper enn folkevalgte, som faktisk har bestemt at Kristiansand kommune skal forbli som den er nå. Ikke minst raser Arbeiderpartiets egen ordfører i Kristiansand. Beslutningen ble trumfet gjennom – over hodet på ham og partifellene. Nå skal de 15 prosentene av befolkningen i Kristiansand kommune som bor i de to «opprørs-kommunene» få gjennomføre folkeavstemning, ikke de 85 prosent andre som berøres av beslutningen.

Les også

Innlandet fylke – jeg tok folk på alvor

Det er noe fascinerende at det i det norske demokratiet er mulig å drive politisk kamp på grasrota og i digitale medier, og få så stort gjennomslag at man blir hørt helt til topps i regjeringsapparatet. Man må bare la seg imponere av aksjonistene som har organisert og stått bak. Etter det vi forstår har også lokale Senterparti-politikere gjort en heroisk innsats.

Facebook viktigere enn bystyret

Men det kan også oppleves dypt urovekkende ved at Facebook- krav om folkeavstemninger så lett skal få gjennomslag i regjeringspartier. Det som skjer i Kristiansand kan bryte ned tilliten til det representative demokratiet vårt. Det kan fort få konsekvenser vi ikke liker om mer eller mindre ad hoc folkeavstemninger og små og større saker skal få telle mer enn bystyrevedtak, kommune- og fylkestingsvedtak. Folkeavstemninger er et tveegget sverd. Det er sett på som demokratiet i dens pureste form. Men samtidig kan det bli demokratiets vrengebilde. Folkeavstemninger kan misbrukes. Det er blitt misbrukt. Oftest av populister som har presset de fram. Derfor brukes de sjelden. Derfor har vi representativt demokrati.

Måling: En av fem er usikker på norsk EU-medlemskap

Styrt av følelser

Folkeavstemninger kan fort bli preget av store følelser framfor dyptpløyende analyser og fornuft. Kortsiktige egeninteresser står ved en folkeavstemning i fare for å telle mer enn en langsiktighet og helhet. Et land med et virvar av ulike systemer og løsninger regionalt og lokalt kan bli vanskelig å styre, utfordrende å utvikle. Dessuten er støyen rundt folkeavstemninger egnet til å ta fokus fra alle andre viktige politiske prosesser som pågår parallelt.

Og like ille: Lokale folkeavstemninger kan virke polariserende. Folkeavstemningen om fylkesoppløsningen i Innlandet var et tydelig bevis på det. Da støvet hadde lagt seg etter fylkestingets avgjørelse, sto bror mot bror, utkant mot tettsted, partifelle mot partifelle. Fortsatt er ikke politiet ferdig med å etterforske alle hatefulle ytringer og aggressive trusler. Fremdeles vet vi ikke hvor mange stemmer vi mistet fra aktiv politikk fordi de personlige kostnadene ved å delta, ble opplevd som for store.

Les også

Slaget om Innlandet

Ansvarsfraskrivelse

Men mest alvorlig mener nok flere at det likevel er hvilken fraskrivelse av ansvar det er å vedta at velgerne i løpet av uker skal sette seg inn i dypt komplekse spørsmål og avgjøre viktige spørsmål for framtiden. Ved valg velger vi de partiene som stemmer mest med våre egne syn. Vi velger politikerne som vi har størst tillit til. Vi gir de i oppgave å sette seg inn i de vanskelige sakene og treffe de rette valgene – mens vi andre jobber, sliter, betaler skatt og som best vi kan bidrar til at livene og lokalsamfunnene våre går rundt.

Stem det du kjenner i kroppen er rett, sier Trygve Slagsvold Vedum, Sp-leder og landets finansminister til innbyggerne i de to små kommunene Søgne og Songdalen. Det får noen og enhver til å hoppe i stolen. Det høres ut som om en aksept av at den enkeltes magefølelse skal telle mer enn kunnskap, opplyste fakta og gode, strukturerte prosesser. Det er en grunn til at det er sjelden vi har rådgivende folkeavstemninger her i landet. De egner seg best for de store, viktige spørsmålene, som EU-medlemskap, som for folk flest over tid har blitt godt opplyst og debattert fra ulike vinkler.

Det er også grunn til å minne om at ved folkeavstemningen i Innlandet stemte 46 prosent av befolkningen. Det var en stemmeoppslutning mange var fornøyd med. Men det var likevel under halvparten som faktisk gikk inn på nettet og avleverte stemme. Mange av de som ikke stemte, som vi har snakket med, unnlot å gjøre det fordi de ikke våget. De visste ikke hva som var rett.

Lar Sp reversere Norge?

Vi tipper at Jonas Gahr Støre, Kjersti Stenseng og de andre Ap-toppene på Youngstorget nå diskuterer kostnadene av den store nasjonale kritikken som er utløst av Kristiansand-saken. Vi har de siste dagene snakket med sentrale Ap-politikere i Innlandet som frykter at «folk flest» får inntrykk av at det tradisjonelt reformvennlige og styringsdyktige Arbeiderpartiet er blitt myke, vinglete – og nå lar Senterpartiet få innkassere den ene seieren etter den andre, seirer som mange til og med i velgerbasen i Innlandet mener blir for preget av reversering, populisme og overkjøring av lokale folkevalgte vedtak.

Snart lokalvalg

Bildet er ikke svart-hvitt. Det finnes også de som mener at Sp og Ap utfyller hverandre godt Men likefult er inntrykket at stormen på Sørlandet og regjeringens overkjørsel av bystyret i Kristiansand sees på med uro. De kommende månedene skal et nytt avgjørende vedtak gjøres sykehus-saken. I hvilken grad vil det bli avgjort av tunge analyser, fagmiljøers råd og de lokale demokratiske vurderinger om hva som er best for Innlandet?

Vi har sett at nasjonale Sp-politikere som Trygve Slagsvold Vedum og Kjersti Toppe flere ganger har blandet seg inn i prosessene i sykehussaken og sett bort fra for eksempel det Oppland Sp har ment. Betyr det at den viktigste saken de siste 20 årene kan ende opp som en del av en politisk hestehandel over en kaffekopp på regjeringskammerset? I så fall vil nok flere frykte prisen for de to partiene ved neste valg. I verste fall kan man også spøøre om hva slags pris Innlandets innbyggere må betale.