Det er veldig mye vi ikke vet om Mjøsa. Både om livet under den rolige overflaten, og ikke minst hva som skjuler seg på bunnen. Det vi vet sikkert om sistnevnte, er imidlertid oppsiktsvekkende i seg selv. Helt fram til midten av forrige århundre ble innsjøen brukt til å kvitte seg med søppel i alle former og fasonger. Den gang var ute av syne, ute av sinn-tankegangen rådende. I dag ville det vært helt utenkelig å kjøre en bil midtfjords på mjøsisen i den hensikt at vraket skal synke til bunns med vårløsningen. Det ville vært grovt miljøkriminelt å grave ned potensielt miljøskadelig avfall i både fast og flytende form, også om slik tilførsel skjer i vanvare.

I dagens lys er det vanskelig å forstå tidligere tiårs praksis. Som at det helt fram til 1970-tallet ble kjørt lastebiler fulle av ammunisjon fra Raufoss om bord på Mjøsferga, og lasten ble dumpet et sted på ruta mellom Gjøvik og Mengshoel. Det er urovekkende å tenke på at dette området er i nærheten av drikkevannsinntaket i Gjøvik.

Innsjøen som på 1970-tallet var en tikkende miljøbombe, er i dag drikkevannskilde for mer enn 200.000 mennesker. Og det er igjen signaler som kan tyde på at tilstanden i Mjøsa ikke er tipp topp. En ny mjøsaksjon er på planleggingsstadiet.

Imens har forskerne inntatt Norges største innsjø. De siste månedene har forskningsmiljøer i flere fag fra NTNU i Trondheim og Gjøvik sammen med lokale ressurser kartlagt dypet i Mjøsa gjennom utprøving av både det aller siste på utstyrsfronten og testing av nye metoder.

Et av målene med arbeidet er å kunne lage en digital «tvilling» til den 368 kvadratkilometer store innsjøen. På den måten kan forskerne digitalt teste ut ulike framtidsscenarioer for hvordan Mjøsa kan utvikle seg, både med og uten ytre påvirkning.

Det er spennende og absolutt på tide at forskerne fatter større interesse for Mjøsa, som med hittil målte dybder på 450 meter kan by på nye overraskelser ved nærmere øyesyn. Det er ikke utenkelig at det finnes rester av vikingskip der nede. En kulturhistorisk skatt ville det være å finne skipet som sank fullastet med varer fra Gjøvik glassverk – for ikke å glemme den tyske konvoien som forsvant gjennom mjøsisen et sted mellom Totenvika og Minne.