Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fint lite taler for at det er en bedre løsning å videreføre dagens sykehusstruktur enn å gå for Mjøssykehus-modellen. Det lot Helse Sør-Østs direktør Terje Rootwelt skinne tydelig gjennom da han fredag møtte politikere fra hele Innlandet i Sykehuset Innlandet politiske referansegruppe. Den siste uka har flere prosesser pekt i samme retning.
* Brukertvalget og det store flertallet av fagrådene (leger og sykepleiere) i hele SI mener Mjøssykehus-modellen er bedre enn alternativet.
* De årlige innsparingene er beregnet til 395 millioner kroner i Mjøssykehus-modellen, mot 45 millioner i nullpluss-alternativet.
* Siden alle sykehusene må oppgraderes i milliardklassen for å kunne sammenliknes reelt med et nytt Mjøssykehus i et 20-årsperspektiv, er det ikke så enorm forskjell som noen har argumentert for, på de totale investeringskostnadene i alternativene.
* Helse Sør-Øst har konstatert at et eventuelt erstatningssykehus for Hamar skulle bygges inntil Sanderud sykehus. Altså i nabokommunen Stange, flere kilometer fra nærmeste togstasjon og øvrige urbane tilbud.
Dertil er den oppdaterte samfunnsanalysen mer eller mindre ferdig. I fredagens møte røpet HSØ-direktøren at også konklusjonen om klimaspørsmål i denne analysen taler til fordel for Mjøssykehuset.

HSØ-sjefen argumenterte for Mjøssykehuset
Selv om flere ansatte må kjøre til et nytt sykehus på Moelv, oppveies det i et lengre tidsperspektiv av de positive driftseffektene ved et nytt, energioptimalisert og totalt sett mindre sykehusareal.
Pasientbehandling, ikke byutvikling
Rootwelt informerte at samfunnsanalysen ikke overraskende viser at det vil fremme byutvikling å få et nytt sykehus. Men la til at; «hovedmålet med sykehus er pasientbehandling og ikke byutvikling.»
De seneste beregningene styrker også erfaringen om at det er lite å spare på å piske hestene ytterligere. Det er samordning av vaktlinjer og funksjoner som monner økonomisk sett. Samtidig som det å til enhver tid ha færre ute i turnusfri, åpner for større aktivitet på dagtid.

Gjøvik sykehus må oppgraderes for to milliarder hvis det skal bestå
For øvrige sykehus har det åpenbart vært en nedside ved en løsning der kun Hamar/Elverum får nytt sykehus og samordning av funksjoner, mens de som måtte fortsette som i dag, ble tvunget til betydelige innsparinger for å betale for dette sykehuset. HSØ-direktøren bekreftet fredag at nullpluss-alternativet ville fungert slik, men at det ikke var konkretisert hvor stor den regninga potensielt kunne blitt for de øvrige divisjonene. Han tok imidlertid med seg et klart signal om at en slik løsning ville skape rabalder i gamle Oppland.
Ingen oppsmuldring
Rootwelt imøtegikk for øvrig de seneste innvendingene fra Hamar-ordføreren om at Mjøssykehuset er i ferd med å bli splittet i deler som vil bety at folk uansett må sendes mellom sykehus, som i dag. Det eneste direktøren hadde sett forslag om, er å samle tilbud til eldre pasienter med hoftebrudd på Lillehammer. Mens enklere polikliniske tilbud er av de områdene som faller inn under målsettingen om å «desentralisere det man kan, og sentralisere det man må».
Forsikringer
Positivt er det at HSØ-direktøren ikke er så bekymret for økonomien som enkelte styremedlemmer. Han ser det mer som en trygghet at utrederne får tid til å gjennomføre best mulig økonomiske beregninger før lånesøknaden sendes regjeringen, i håp om å unngå problemer med uforutsette økninger som har hjemsøkt andre store sykehusprosjekter.
– Styreleder sier at når regjeringen vedtar retningen for dette, så kommer vi til å få penger i neste runde. Dere må ikke tro at Innlandets utbygging blir skjøvet langt ut i det blå på grunn av Oslo-prosjektet, sa Rootwelt i fredagens møte.
Det er nesten så en får trua på at denne evigvarende saken nærmer seg en løsning.