Det lød et startskudd på Hamar denne torsdagen. I alle fall et lite poff. Eller kanskje mer et sukk? For endelig er målet om en ny struktur med et nytt hovedsykehus bekreftet, og Sykehuset Innlandet kan begynne den omstillingen de mener er nødvendig for å snu den begredelige økonomiske situasjonen og skape seg handlingsrom. Det har de ikke kunnet gjøre så lenge det har vært en reell mulighet for at man likevel ikke skulle gjøre noe med sykehusstrukturen. Og det har vært jobbet iherdig fra Hamar for å opprettholde den muligheten så lenge som mulig.

Les også

Det grunnleggende spørsmålet

Det styret gjorde nå, var å få lagt den ballen død. Og det var virkelig på tide. Med også de signalene statsråden og statministeren har gitt, er det all grunn til å tro at helseministeren vil stille seg bak veivalget. I dag er det noe å feire!

Men i morgen er det bare å brette opp ermene. Vedtaket som bekrefter Mjøssykehus-modellen var startskuddet for det som kommer til å bli ei tøff reise for både ansatte og pasienter. Funksjoner og tilbud vil bli flyttet for å samle fagmiljøer som målbildet nå sier at skal samles den gang Mjøssykehuset står ferdig. Ansatte kan måtte oppleve at funksjonen deres blir overført til et av de andre mjøssykehusene. En trenger ikke ytterligere utredninger for å anta at det vil skape uro og virke inn på rekrutteringen de nærmeste åra.

Derfor blir det ekstremt viktig at Sykehuset Innlandet klarer å ta vare på sine ansatte midt oppe i det som skal bli den største omstillingen i den norske sykehushistorien. Og at Helse Sør-Øst og politikerne sørger for at målet står klart der framme. Det er synd å si, men selv om flertallet i Helse Sør-Øst-styret nå har bekreftet Mjøssykehus-modellen, skygger ei økonomisk tåke for utsikten dit.

Les også

Innlandets viktigste vedtak

For det første må Sykehuset Innlandet klare å snu driften til økonomisk overskudd, slik at de både får lån og er i stand til å betale lånet, i den ofte ille omtalte sykehusøkonomimodellen vi holder oss med.

Dernest må Helse Sør-Øst og politikerne klare å holde Innlandets oppsparte penger og anslåtte rammer utenom det store milliardsluket av en utbygging i Oslo, som en bare må forvente at blir enda dyrere enn beregnet. På spørsmål fra OA svarer imidlertid styreleder Svein Gjedrem helt kontant at egenkapitalen Sykehuset Innlandet har spart opp i Helse Sør-Østs bank, ikke kan brukes til andre prosjekter i foretaket.

Samtidig er han like klar på at det vil bli mindre oljepenger inn også i sykehusøkonomien i framtida, og at det blir tøft. Det er da man virkelig skulle ønske at Innlandet hadde klart å samle seg tidligere, og stått lenger fram i utbyggingskøa.

Hjertesukket er derfor at torsdagens viktige vedtak ikke kommer med noen garantier. Det eneste man kan være helt trygg på, er at rammene ikke vil bli utvidet. Gjedrem & co. kommer til å finslipe dette prosjektet enda et par år før de sender lånesøknaden, og da er omstillingen i Sykehuset Innlandet nødvendigvis allerede kommet langt.

Risikoen er stor. Trinnvis utbygging er svært sannsynlig, selv om det betyr at sykehuset ikke får tatt ut det økonomiske potensialet som de nå skal beregne inn i matrisene. I en trinnvis utbygging er det nærliggende å tenke at samling av somatikken vil skje først. Det kan gi lys i vinduene på Reinsvoll sykehus i nye år. Og Stråleenheten ligger jo der den ligger, inntil videre.

Samtidig er det delte synet i Helse Sør-Østs styre et varsel om at det ikke skal så mye til før noen er klare til å gjenta hvor lite tro de har på Innlandet-prosjektet slik det står.

Kampen er altså ikke over. Det er nå alvoret starter.