Det er menneskelig å feile. Kan vi gjøre noe med det?

VANLIG: – Feil i forbindelse med håndtering av medikamenter er vanlig, og nesten to av tre uheldige hendelser kan unngås, skriver artikkelforfatteren.

VANLIG: – Feil i forbindelse med håndtering av medikamenter er vanlig, og nesten to av tre uheldige hendelser kan unngås, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg kjører mye bil, og da hører jeg på radio. Ofte så er det en type spørrekonkurranse på gang. Gjerne i det formatet at du skal svare på flest mulig spørsmål innen ett eller to minutter. Ofte er jeg også oppgitt på deltakerne sine vegne. Er det virkelig mulig å svare feil på hvem som var hovedvokalist i The Beatles? Etter at tiden har gått ut, så teller jeg gjennom hvor mange riktige svar jeg hadde, og forbanner meg på at jeg ikke ringte inn. Jeg hadde jo vunnet!

Virkeligheten er ikke sånn. Virkeligheten er mer kompleks, da den ikke består av en rekke spørsmål i kjapp rekkefølge. Hverdagen vår består av erfaringer, kunnskap, følelser og kontinuerlige valg og beslutninger som tas bevisst eller ubevisst, med ekstremt kort betenkningstid. Kaffe eller te, buss eller bil? Ofte forsøker vi å ha flere tanker i hodet samtidig, multitaske og være effektive. Kanskje kan jeg drikke kaffen i bilen, mens jeg øver meg på den presentasjonen?

Erfaringsmessig, og forskningsmessig, fungerer dette veldig dårlig.

Hva nå om du har en jobb med ekstremt stort ansvar? Tenk at du er fersk utdannet sykepleier og har første uke i drømmejobben din på sykehuset eller sykehjemmet. Fulgte du med på undervisningen? Var du aktivt deltagende i praksisene? Husker du alt hva du lærte om medikamenthåndtering? Hva skjer om du begår en feil?

Fra tid til annen så dukker det opp avisoverskrifter som «Døde av overdose morfin», «Pasient fikk tidobbel dose og døde». Kunnskap fra pasientsikkerhetsarbeid det siste tiåret forteller oss at uheldige hendelser skjer overalt i helsevesenet og at noen av dem fører til dødsfall. Denne kunnskapen forteller også at feil i forbindelse med håndtering av medikamenter er vanlig, og at nesten to av tre uheldige hendelser kan unngås. Mennesker er feilbarlige, og et av hovedmålene i pasientsikkerhetsarbeid handler om å bygge robuste systemer. Disse kan fungere som sikkerhetsnett og forhindre at mennesker begår feil og uheldige hendelser oppstår. En del av disse systemene handler om hvordan vi kan sikre at framtidige helsearbeidere er godt nok rustet til arbeidslivet. De må ha gode kunnskaper, holdninger og ferdigheter.

En måte vi vil sikre at sykepleierstudenter kommer ut fra NTNU Gjøvik med den nødvendige kompetanse innen medikamenthåndtering, er gjennom undervisning, ferdighetstrening og simulering. Vi bruker tradisjonelle regneoppgaver, og studentene utfører praktiske øvelser under lærerens overvåkende øyne. Litt på samme måte som når det er spørrekonkurransene på radioen. Studentene blir tvunget til å prestere i en unaturlig situasjon og kan bli stresset og gjøre feil. Eller er det derfor de gjør feil?

Hva om vi kan gjenskape et realistiske sykehusmiljø på skolens områder, ved å i enda større grad enn i dag ta i bruk avansert simuleringsutstyr? Slik som menneskelignende dukker i stedet for pasienter, som etteraper kroppslige reaksjoner og funksjoner som puls, blodtrykk, pust og bevissthet, samt måleutstyr for å registrere disse.

For å utforske hvordan studentene tenker og reagerer i ulike situasjoner tas sensorteknologi i bruk. Dette kan fortelle oss noe om hva som gir stress eller ubehag. Målinger av øyebevegelser, svette, bevegelsesmønster, puls og pustefrekvens blir gjort tilgengelig for studentene etter simuleringen hvor de kan reflektere over hvorfor noe gikk bra og andre ting mindre bra, i fellesskap. I tillegg vil analyser av bevegelsesmønster kunne fortelle oss om hvor smart vi jobber. Hvilke elementer fører til at det lettere begås feil? Hva bidrar til at vi jobber godt? Disse dataene skal bidra til bedre pedagogiske verktøy for at studentene skal kunne videreutvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter innen medikamenthåndtering.

Målet er også at vi som forskere skal kunne bidra til å bygge mer effektive og robuste systemer. En utfordring vi ser nå under Covid-19 handler om hvordan vi må tenke nytt og håndtere utfordringer, som ikke eksisterte for ett år siden. Kanskje kan vi ved å gjenskape realistiske kliniske situasjoner på NTNU-Gjøvik gjennom simulering, kunne erstatte noe av dagens praksis og samtidig øke studentenes kompetanse. Tilsvarende forsøk i USA viser gode resultater. Til syvende og sist handler det om å tenke smart, om å bruke kunnskap om kompetansebygging og forebygging av uheldige hendelser på en systematisk måte slik at framtidige sykepleiere har redusert risiko for å begå feil når de kommer ut i jobb.

Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2020. Det er en nasjonal, årlig festival hvor NTNU viser frem noe av det vi jobber med gjennom ulike medier og arrangement.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags