oa mener
Nesten nøyaktig tre år etter at kommunestyret i Gjøvik vedtok å legge ned Biristrand skole, må en ny skole gi tapt. Redalen skole skal over i historien, og barna fra grenda skal skysses til å møte elevene fra Biristrand på nye Biri skole da den står ferdig. Torsdagens debatt i Gjøvik kommunestyre viste med all tydelighet at dette er en vanskelig beslutning, som virkelig ikke faller noen partier lett.
Grendeskolestrukturen har tjent generasjoner godt, og skolene representerer i mange bygder det identitetsbærende treffpunktet for både store og små innbyggere. Dette er alle enige om, tydeliggjort av bidragsyterne i torsdagens følelsesladde debatt om saken.
Meldte seg ut av partiet for å stemme for sammenslåing
Derfor er det ingen som feirer i dag. Det er ingen som har kjempet for, eller hatt noe ønske om å se hvilke av de fryktede konsekvenser som kanskje slår inn for Redalen som lokalsamfunn, etter at skolen er lagt ned. Når posisjonen, med Senterpartiet i spissen, likevel står samlet om beslutningen, er det fordi alternativet framstår verre. Det handler om dagens forutsetninger for barnas skolehverdag, læring og miljø. Om kommuneøkonomi og demografi. Fordi det er fortsatt ikke utsikter til at elevtallet øker fra dagens 40 ved Redalen skole.
I bakteppet ligger den økonomiske virkeligheten, som for noen måneder siden innebar at politikerne ble stilt overfor et budsjett som manglet 90 millioner kroner på å balansere utgifter med beregnede inntekter. Det har vært snakk om å kutte et tresifret antall stillinger de tre nærmeste åra, og kommunedirektøren har konstatert at innbyggerne på mange områder vil merke hvor presset kommunen er. Selvsagt også innenfor skole og oppvekst, som sammen med helse- og sosial er kommunens desidert største tjenesteområder.
Politikk på sitt vanskeligste
Politisk sett er det jo interessant at Ap i denne saken er partiet som ville vente og se, framfor å legge ned nå, mens det er på Sps vakt skolenedleggelsene kommer. Sp som i opposisjon selv foreslo å bruke av det som skulle gå til «sparekonto» for å bevare skolestrukturen. Men det er selvsagt den til enhver sittende posisjonen som har ansvaret, både for å få endene til å møtes og at innholdet i tjenestene er best mulig.
Stilt opp mot alternativet å kutte enda mer i lærere og i innhold i læringen i Gjøvik-skolene, var avklaringen av det tilbakevendende, eksistensielle spørsmålet om Redalen skole en trist, men ansvarlig beslutning.