Tenk deg å våkne midt på natta til at det står en blodig og forvirret fremmed inne i huset ditt med øks. Dette opplevde Hege Lindsveen og datteren Malin. De slapp fra episoden med skrekken, men den har selvsagt sittet lenge i. Det går på tryggheten løs å få hjemmet og privatlivet invadert slik.

Gjerningspersonen ble etter hendelsen overbrakt i akuttpsykiatrien. Allerede neste dag var vedkommende ute i lokalsamfunnet igjen. Også behandling i psykiatrien er basert på frivillighet hos den det gjelder.

De siste ukene har det vært flere episoder i Vestoppland der politiet har brukt til dels store ressurser på å roe situasjoner som sorterer under sykdomsfeltet. I 2020 var det 3887 psykiatrirelaterte oppdrag for politiet i Innlandet. i fjor var tallet 4593. Det har vært en markant økning over flere år. I 2020 var tallet 51.129 på landsbasis.

Les også

Det skal være lov å gå til helvete

Problemet er altså ikke nytt, det bør være godt kjent, og politiets statistikker tyder ikke på at det som gjøres med det har vesentlig positiv effekt på sikkerheten. Så hva gjør vi som samfunn da, for å hindre at flere skal oppleve det samme som Hege og Malin?

Politiet har påpekt at samtykkeparagrafen må endres. Dette utredes i disse dager.

Leder for hjemmeomsorgen i Østre Toten peker på at kommunene har lite juridiske handlingsrom overfor personer som utagerer, også de som bor i kommunale boliger. Det handler altså ikke om penger, men om juss. For kommunene er det selvsagt vanskelig å bli sittende med ansvaret, men ikke redskapene de mener er nødvendige for å få kontroll på situasjonene. Akkurat dette må være mulig å ta tak i på nasjonalt plan.

Så må kommuner utrustes med nødvendige midler til å bygge ut og drive lavterskeltilbud, for at flere kan oppleve at de møter åpne dører – og ikke må slå seg inn hos naboer for å oppnå en respons. Det hjelper ikke «bare» å kaste penger etter sykehusene, hvis det ikke er spesialister nok til at man alle steder klarer å fylle opp stillingene og ta unna køene.

Løsningen er i alle fall ikke at politiet skal «behandle» de mest utagerende symptomene på alvorlig psykisk sykdom.