Den heter Garasjefestival, og den har gått av stabelen siden 2017. På Garasjefestivalen spilles det rock og heavymetal, men gjestene er av alle slag.

Forberedelsene har pågått i flere uker. Alle de som samarbeider for at festivalen blir til gjør det frivillig, og de kommer når de selv har tid. Helt siden snøen begynner å smelte, det snekres, sages og males, her på Bergevegen 1. Spenningen vokser for hver dag som går, for hver billett solgt.

Festivalen starter offisielt på torsdag, men lyd og lysutstyr rigges opp allerede på onsdag. Steinar Fjeld og Sven Kåre Sunde sørger for at lydbildet er av høy kvalitet på begge scener. Besøkende er tross alt her for å nyte musikken, rølp hører ikke til her, og de setter terskelen ganske høyt.

Pannee Chantum Zubor er også på plass onsdag morgen. Hun er godt kjent i Gjøvik for hennes smakfull thaifood, og har lagd en egen festivalmeny.Sceneansvarlige, Bjørnar Jensen og Victor Aanerud, sørger for at backline er klar til åpningsdagen, og forbereder instrumentene som skal lånes til musikere. Ikke lett å ta med seg egne gitarer og trommer, når en flyr fra Tyrkia eller Singapore!

Torsdag morgen er en tur til flyplassen det første på lista. Det tyrkiske veteranbandet Moribund Oblivion har landet, og de gleder seg til å spille på festivalens Kaos Stage. Ikke mange andre festivaler som kan skryte av noe sånt!

Bartendere i år kommer både fra Hamar og Lillehammer for å hjelpe til som frivillige i løpet av festivalen. Historiske Wolf’s Lair, heavy metal merchandise butikk fra Stavanger, stiftet i Oslo på slutten av 90tallet, er her for andre året på rad, og denne gangen har de med seg egen tattoo avdeling. Mange skal i løpet av helga velge å eviggjøre deres besøk på “Norges koseligste Rokkefestival”. Blandt dem er det Øyvind Fidje, som velger å bli merket med selveste festivalens logo. “Er en stor glede og ære! Noe så fett som Garasjefestival, det bør foreviges!”, skriver han på Facebook.

Årets kunstnere rigger opp: Darja Dììs Traction viser fram sine noe morbide kreasjoner, en blanding av taksidermi og tradisjonell visual art, mens Laga i Lagstua setter fram hans kobberbasert håndverk. Metalheads against Bullying er også på plass, for å tilby en lyttende øre til de som skulle ha noe på hjertet.

På torsdag ettermiddag er musikken endelig i gang.Unge Decode Reality er første på scena, og etter dem er det spacerock veteranene Pluto and the Planets. Det nydannede blackmetal bandet Bathiel er neste på lineup’n, mens kvelden er avsluttet av Hjallarhorn, som kjører fra Oslo for å underholde oss med Metallica inspirerte låter.

På fredagen er det Jaggu som starter dansene, Siberian Tusk er en flott overraskelse, mens Wail leverer som vanlig et rockeshow av vesentlig høy kvalitet. Redwood Temple er litt spente før konserten med den nye line-up, Decipher øker tempoen og lydnivå, og så er scena klar for tyrkiske Moribund Oblivion, som leverer en svartmetall som kunne ha konkurrert med den såkalte “true norwegian” versjonen

Mens de fleste forbereder seg for å sove, setter noen seg i bilen: en svippetur til Bergen for å hente Drakonis Infernum, band fra Singapore som har spilt på Hellion Klubb

Lørdagen starter tidligere enn vanlig, med den akustiske duoen ViKa, bestående av Victor Aanerud og Keirah Screeche-Powell. Baby Heartless er neste ute, og har en liten overraskelse: to magedansere dukker plutselig opp! Da er det Nekonomikon sin tur med sin plettfri og eksperimentell musikk, Lord Fungus eksploderende toner følger like etter og Djevelkults blodbad skuffer ikke, selv noen små tekniske utfordringer, som frontman Jan ikke nåler å peke ut med sin dundrende growl. Så er det endelig Draconis Infernum sin tur.Blackmetallere fra Singapore leverer, og de mange års erfaring høres godt.Victors Tenebris Army avslutter konsertene på Wrench Stage, med allsang faktor da Garasjefestival sangen starter, og spenninga øker når 16 åringen Emil Hveem tar gitaren og spiller en amazing solo.. flink!

Siste band ute er Thyruz, som har allerede pyntet scena med ekte knokler og hodeskaller fra ulike dyr, og flammekasterseansen er bare den perfekte avslutningen for en perfekt gjennomført festival

Det er meget overraskende og imponerende hva noen ildsjeler klarer å sette i gang, uten noe som helst form for offentlig støtte, mens andre pengesterke festivaler avlyser landet rundt.Dugnadsånden er sterkest på Reinsvoll, tydeligvis, enn andre steder