Gran tar seg tid til å få fakta på bordet før de avgjør om kommunen skal søke seg fra Innlandet til nye Akershus. Det er et klokt vedtak, som viser at det politiske flertallet klarer å holde hodet kaldt selv om spørsmålet om geografisk tilhørighet akkurat nå er satt på agendaen av Sp i regjering.

Fordi det er ikke slik at Gran har noen store problemer forårsaket av tilhørighet til Innlandet fylke i dag. Det viser også utredningsarbeidet som er gjort til nå. Samarbeidet med fylkeskommunen fungerer så vidt vi kan lese for Gran som for øvrige 42? kommuner i Innlandet; greit nok. Det er et stort fylke, med store avstander, som egentlig krever mye mer midler enn fylkeskommunen har – om alle skal bli kjempefornøyd med veier, kollektivtilbud og skoler. Dertil er det selvsagt et spørsmål om kommunen eller regionen klarer å få ut sin andel av ulike økonomiske støtteordninger fylket har. For ikke å glemme potensialet i at fylkeskommunen er tiltenkt en større rolle som samfunnsutvikler. Innlandet fylkeskommune, Innlandet fylkesting og Innlandets politiske partier kjenner Gran.

Så er det fullt forståelig at Gran kjenner på en følelse av å være forlatt etter at Lunner og Jevnaker havnet på andre sida av fylkesgrensa. Men det er ikke Innlandet som har forlatt Gran.

Med beliggenhet midt i konstellasjonen Stor-Oslo Nord, kjenner Gran selvsagt på dragsuget fra hovedstaden. Likevel synes det å være kjærlighetssorgen av atskillelsen særlig fra Lunner som ligger hjertet nærmest. Derfor hadde Gran allerede før regjeringen virvlet opp grensediskusjonen, begynt å fundere på dette med tilhørighet. Det er en stor debatt, som vi ser skaper masse følelser. Nettopp derfor er det klokt å ta den diskusjonen i sitt eget tempo, og bruke den tida det tar å få fram mulige avtaler og dermed et faktagrunnlag som utgjør et reelt alternativ til hva Gran får ut av å tilhøre Innlandet i dag.

Kanskje er svaret da så innlysende, at avgjørelsen faller med letthet. I så fall vil veien videre fra avgjørelsen bli betydelig enklere å gå.