Det er forskjell på følelser og fakta. Gjennom århundrer har vi finpusset systemer som sier oss når noe er bevist godt nok til å etableres som faktum og lære. Dette skaper noen rammer. Rammer for hvordan verden kan forstås. Det setter en felles standard for hvordan vi kan skille mellom det som er sant og usant. Hva skjer når vi mister tilliten til at disse systemene fungerer? Når mange nok begynner å føle at de har bedre svar enn vitenskapen og fakta? Når vi ikke lenger har samme utgangspunkt?

Farlige situasjoner oppstår. Stormingen av den amerikanske kongressen vil gå inn i historien som et antiklimaks av lefling med konspirasjonsteorier. Nå har vi en situasjon med mulig villsmitte etter et nylig arrangement hos en kjent vaksineskeptiker og tilhenger av konspirasjonsteorier på Gran. Det ble etter hans død påvist at mannen var smittet av covid-19. I smittesporingsarbeidet knyttet til dette arrangementet, opplever smittesporerne ikke bare at de som kontaktes har uvilje mot å svare på spørsmål. Noen svarer også usant, ifølge Gran kommune.

Dette gjør det åpenbart vanskelig å ettergå smitteveier. Slik kan smitte ha blitt spredd tilfeldig til intetanende, som i sin tur kan bidra til ytterligere spredning fordi de ikke blir klar over at de har vært i faresonen. Uansett hva en personlig måtte føle om pandemien, smitteverntiltak og sammenhenger; det er uansvarlig å utsette andre for fare. Som vaksineforkjemper Gunnar Tjomlid sier i ukens utgave av OA-podden; du vaksinerer deg primært av hensyn til andres helse, ikke bare for din egen del. Vaksinering er et altruistisk, kollektivt samarbeid vi gjør for å beskytte hele folket.

De norske myndighetenes smittevernpolitikk og avgjørelser er ganske gjennomsiktig. Den følges med offentlighetens blikk, og viser åpenhet om tvil. Dette gir rom for sunn diskusjon – og innimellom forskjellighet i budskapenes språkdrakt. Men først og fremst skaper det tillit.

Faktum er at måten norske myndigheter selvstendig har håndtert situasjonen rundt Astra Zeneca-vaksinen, viser hvor høyt sikkerhet og trygghet ved vaksinen prioriteres opp mot de store samfunnsøkonomiske betydninger vaksinetempoet har.