Regjeringen sliter. Oppslutningen om Ap og Sp synker som et blylodd. «Vi har nedsatt et utvalg», «vi tar dette på største alvor», «Vi er opptatt av å finne gode løsninger». Dette er et knippe av velkjente uttalelser fra statsminister og statsråder. Jeg tror at den største grunnen til at partiene sliter, er mangel på handling og en betydelig porsjon beslutningsvegring. Vilje og ønske mangler ikke; gode hensikter og gode prosjekter eksisterer i godt monn, men handling uteblir.

Nå skal helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol møte ordførerne i Innlandet før hun tar beslutningen om ny sykehusstruktur i Innlandet. Og det til tross for de tusenvis av utredningssider og tilnærmet dusinvis av vedtak i SI og HSØ som sier ja til Mjøssykehuset.

Sp vaker rundt sperregrensa. Ap vil garantert også nærme seg denne grensa hvis viktige beslutninger utsettes og uteblir. Foretrekker statsråden nullpluss, så må hun si det. Hvis hun går for Mjøssykehuset, må hun være klar på det. Tilliten avtar hvis beslutningen drøyer.

Ta beslutningen din nå, Kjerkol. Innlandet har krav på en avgjørelse nå. Er pasienten viktigst, eller foretrekker du byutvikling på Hamar?