oa mener
Med sommerferieslutt og skolestart beveger man seg mentalt over i høstmodus. Men det er for tidlig å rigge seg til i TV-sofaen riktig ennå. Denne helga er det tid for den populære matfestivalen på Østre Toten, samtidig som Bylivsdagene på Gjøvik åpner med Pride-feiring i gatene.
Da østretotningene arrangerte sin første Pride i vår, ble det en rørende markering av at det skal være greit å være seg selv der i bygda. I toget gikk representanten for kirkene side om side med bedrifter, organisasjoner, lag, foreninger og vanlige innbyggere. Fellesskapet hadde forstått at bare det å møte opp denne dagen ville sende et signal som kan bety enorm forskjell for den enkelte.
Mange totninger har rømt bygda
Den store oppslutningen sa at det tause flertallet takknemlig grep anledningen til å vise at frihet, åpenhet og respekt for enkeltmennesket er verdier som selvsagt også står sterkt på bygda. Knut Anders Sørum pekte betimelig på at det sikkert var flere enn innbyggerne på Østre Toten som kunne ønske seg en slik anledning herover til å vise sin støtte. Og nå skjer det altså, blant annet på Dokka fredag og Gjøvik lørdag. På Dokka var det faktisk Ungdomsrådet som tok initiativ til markeringen. Dét er et signal i seg selv.
Sørum foran Pride-markeringen: – Er fortsatt anspent i kroppen etter skytingen
Skeivt kulturår, 50 år etter avkriminaliseringen av homofili i Norge, skulle vise hvor langt vi som samfunn er kommet på disse årene. Så skjedde de meningsløse drapene under angrepet på Oslo pride. Og i kommentarfeltene og ekkokammer har mange tatt steget fra dulgte antydninger til direkte motvilje. Det er et gedigent paradoks at kampen for kjærlighet og likeverd kan virke slik at det bidrar til sterkere polarisering.
Pride skulle i år feire hvor langt vi er kommet
Hvor langt er vi egentlig kommet når folk i etterkant av terrorangrepet på Oslo Pride sier at de nesten bare har ventet på at noe slikt skulle skje? Når barna våre blir livredde om de tilfeldigvis forelsker seg i en av samme kjønn?
Det er derfor vi skal møte opp på Pride, også i distriktene. For å vise at kjærligheten er større enn hatet.