Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er noe nitrist ved å høre politikere som er så redd for partiets oppslutning, at de argumenterer for, og sier de vil stemme mot sin egen overbevisning. Men det var en rød tråd, eller i alle fall det som var mulig å tyde ut av en hakkete stream, fra Innlandet Arbeiderpartis representantskapsmøte tirsdag kveld.
102 representanter fra hele fylket møtte. Avstemningen gikk altså i favør av å beholde Innlandet fylkeskommune, med knappest mulig margin, en frase som vi har hørt så ofte de siste dagene. Så gjenstår noen timer for å se om partipisken fungerer denne gang, på alle andre enn ringreven Erik S. Winther, som argumenterte for sitt syn i representantskapet. Om Ap klarer å holde den øvrige fylkestingsgruppa samlet, taler alt for at fylkestinget lander på et vedtak om å videreføre Innlandet. På det politisk uhørte vis å gå mot resultatet av en rådgivende folkeavstemning. Og det altså partiet som har slagordet «For folk flest».
Senterungdommen om Aps Innlandet-beslutning: – En skandale av dimensjoner
Slik blir det naturligvis bråk av. Det er bare for partiet å stålsette seg. Debatten om saken har utartet til et nivå som Innlandet Ap tirsdag bekrefter vil resultere i politianmeldelser. AUF-leder Linnea Lie Holen i Innlandet åpnet representantskapsmøtet med å konstatere at politisk aktiv ungdom er blitt skremt av det de har opplevd, bare fordi de ønsker å delta på den demokratiske arenaen. Det er helt uhørt at tenåringer skal bli kalt for landssvikere, og oppleve ufin kontakt - til og med fra egne partifeller, for å si sin mening. Slikt må påtales, og føre til reaksjoner fra partiet, overfor folk som har tråkket så til de grader over streken.
Hvor kommer disse sterke følelsene fra? Det er vanskelig å tro at det er pur kjærlighet til forvaltningsnivået som ligger bak. Men i debatten har verdier blitt holdt fram som argumentasjon. Å snakke om demokrati og sentralisering vekker følelser. Kanskje også avmakt, i et fylke med en rekke kommuner der folketallet synker og gjennomsnittsalderen øker. Frustrasjonen er stor. Folkeavstemningen var en mulighet til å protestere mot den opplevde utviklingen.
Lettede politikere etter Ap-avgjørelsen: – Kunne blitt et eventyrlig mageplask
Representantskapsmøtet var preget av at alle visste det ville bli en jevn avstemning. Innleggene vekslet i hovedsak mellom innstendig oppfordring om å overprøve resultatet av folkeavstemningen, appeller om det motsatte - og resignerte hjertesukk om at representanten av hensyn til folkeavstemningen måtte stemme noe annet enn sin egen overbevisning.
Mens leserinnleggene siden torsdag har haglet inn fra partiene som har frontet oppløsningskampanjen, har Ap brukt tida på interne prosesser. Det har selvsagt satt press på medlemmene at blant andre fylkesleder Lise Selnes, parlamentariske leder Rigmor Aasrud, og statssekretær Gry Haugsbakken så tydelig har ønsket å bøye seg for folkeavstemningen. Når representantskapet likevel landet på motsatt standpunkt, kan vi bare gå ut fra at det har vært jobbet hardt og hektisk i kulissene. Og at det har kostet.
Hva prisen til slutt blir, gjenstår å se. Men i øyeblikket ser den ut til å kunne bli høy.