Gå til sidens hovedinnhold

Det er bare å søke dekning

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordkrigen i nasjonalforsamlingen blir tøffere de fire neste åra. Om Jonas Gahr Støre kommer til mål med sin flertallsregjering av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil deres allerede besluttede beslutninger stå som skyteskive for et Fremskrittsparti som kommer til å hamre løs på alt og alle for å bygge seg opp igjen som opposisjonsparti på høyresiden.

Dertil rykker nå en hel liten rød armé inn på Stortinget fra venstre flanke. Rødt-leder Bjørnar Moxnes har alene vært en spiss stein i skoa for det politiske flertallet de to siste periodene. Nå får han selskap av sju partifeller. Deriblant Mímir Kristjánsson, forfatter, journalist og ordmitraljøse fra Stavanger. Det er bare å søke dekning.

At Rødt skulle bryte sperregrensa i år, er verdt å dvele litt ved. Valgoppslutningen på 4,7 prosent er et nasjonalt gjennombrudd for Rødt som et betydelig nasjonalt parti.

Rødt ble døpt i 2007, som et ektefødt barn av Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Rød Valgallianse. Begge slet tøft med å få noe videre gehør for sine politiske ideer i samtida, og slo sine pjalter sammen til et nytt parti «på den revolusjonære venstresida.»

Oppstarten gikk sånn passe. De gamle lederne syntes ikke arvtakeren var kvass nok. Kanskje ikke overraskende fra frontkjempere i en idealistisk skyttergravskrig for ulike former av sosialistisk revolusjon.

Bjørnar Moxnes vokste politisk opp i Rød Ungdom og gamle RV, og ble av VG allerede i 2007 trukket fram som et av landets største politiske talenter. Ett år etter sosiologen overtok som partileder, noterte Rødt seg for 1,1 prosent oppslutning i stortingsvalget. Men siden har pila pekt oppover, og færre snakker om det blodrøde opphavet.

Moxnes ble valgt inn fra Oslo i 2017, da partiet endte på 2,4 prosent. Etter gode resultater i lokalvalget i fjor, kan altså Rødt i år feire nasjonal suksess og 4,7 prosent.

De moderne radikalerne går ikke av veien for bare lettere tilslørt venstrepopulisme. Det kan bli litt av en kryssild for en Ap/Sp/SV-regjering. Ikke minst for SV, som vil ha en dedikert gjeng på sin venstre side, som alltid er villig til å gå enda lenger, og gjerne bruke enda mer penger – som aller helst kan hentes fra kapitalistene.

Rødts mangedoblede stortingsgruppe er en garantist for friske debatter. Det blir svært interessant å se hvor veien går videre.

Vil alle de som ønsket seg et skifte tenke at den nye regjeringen er nok, eller klarer Moxnes og hans partikolleger vippe det ideologiske tyngdepunktet lenger ut på venstresiden?

Kommentarer til denne saken