Det er ikke «bare» det grønne skiftet som vil kreve store omstillinger i årene som kommer. Også i helse- og omsorgssektoren tvinger utfordringene fram et paradigmeskifte. For i 2060 vil hver femte nordmann være i 70 åra, mens det ut fra fødselstallene er betydelig færre enn i dag i yrkesaktiv alder. Direkte framskrevet fra nåsituasjonen vil denne eldrebølgen forutsette at hver tredje arbeidstaker da må jobbe i helse- og omsorgssektoren, framfor hver åttende i dag. Og lønningene i helse- og omsorgssektoren betales i alt det vesentligste over skatteseddelen. I likhet med pensjonen. Regnestykket går rett og slett ikke opp.

I det stille pågår derfor mange utprøvinger og pilotforsøk ute i kommuner, sykehus og hjem. Det handler om å teste nye teknologiske løsninger, se hvordan de kan spare tid for både helsepersonell og brukere, og forhåpentlig gi minst like gode tjenester som i dag. Det er mye håp om hva teknologien kan bety for å klare utfordringen i at flere må få hjelp av færre. Nye oppfinnelser står i kø for å testes ut. For eksempel kan nye typer smartplaster overvåke en rekke ulike tilstander på lang avstand. Med innovative løsninger kan noen typer laboratorievirksomhet og medisinsk oppfølging flyttes hjem til pasienten.

Aktiviseringsroboten Berntsen ble under pandemien prøvekjørt som eldreomsorgens nye personlige digitale trener og aktivitør. Sykehusene har allerede i år et mål om at 15 prosent av konsultasjonene skal gjøres digitalt. På dette feltet er det testet hologram-teknologi. For både fastlegene og sykehusene vil det også spare tid om pasientene har tenkt gjennom spørsmålene de vil få, før de kommer til timen. Slik kan selvsagt en app hjelpe til med.

Men spør du alle pasientene uten fastlege, og ansatte i hjemmetjenesten i kommunene, haster det å få løsningene ut i vanlig praksis. For tida er allerede i å løpe fra de som skal fylle hullene i dagens systemer. De nye mulighetene må videre fra festtalene og ut i hverdagen.