Gå til sidens hovedinnhold

Det de på toppen ikke forsto eller skjulte, har ansatte skjønt og merket

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

En ting er tidens fokus på penger og budsjetter, ansvarlige og uansvarlige, hvem som visste hva og gjorde hva eller ikke, mediedekningen av overordnede, formelle og prinsipielle rammer, samt menneskene bak dem. Men det de på toppen ikke forsto eller skjulte, har ansatte skjønt og merket av hvordan ting rundt oss har blitt håndtert, styrt og uttalt, over lang tid. Mangelen på å lytte, uvilje mot å delegere og ledelsens personlige visjoner, endte som det måtte. Utviklingen av en fantastisk organisasjon og en strålende fremtid i en moderne og innovativ tjeneste, var et enmannsshow. Vi har levd i et luftslott og de med ansvar og beslutningsmyndighet lot det stå til for lenge.

Les også

Økonomiansvarlige hardt ut i barnevernsaken i Gjøvik: – De hadde alt av informasjon

Derfor kunne rådmannen gå med flagget til topps til enda en ny kommune i tilsvarende stilling. Er det forsvarlig? Barnevernsjefen gikk før han ble bedt om å gå, men fikk med seg en lønnsom avtale som kompromiss istedenfor å bli holdt ansvarlig. Kommunalsjefen ble for svak og utydelig i den store sammenhengen og fikk tilbud om annen stilling. Fokuset på å rydde opp i økonomien, finne svarene, forklare for allmennheten, rydde i rotet og finne syndebukkene, har fått oppmerksomhet, prioritet og blitt ivaretatt. Sikkert avgjørende for den kommende troverdigheten, ikke bare til tjenesten men også til kommunen og dens ledelse.

Les også

Gjøviks toppsjef mener det mangler millioner for å drive barnevernet som nå: – Må gi ungdommene det de skal ha

Vi som er ansatt i tjenesten, hvem prioriterer, ivaretar og lytter til oss? Vi som utfører jobben med de sårbare barn, unge og familier. Hvem unnskylder overfor oss den situasjonen vi også blir satt i av dette? Mistillit til egen ledelse er ikke et godt utgangspunkt. Sykefravær og ansatte som slutter, har ulike årsaker, men vi kan ikke se bort fra at forholdene vi har jobbet under er medvirkende til dette.

Vi som jobber i tjenesten, jobber med hjertet, med fagkunnskap og erfaring i et felt hvor penger dessverre er avgjørende for hva vi kan få til eller ikke. Det kan være nedtrykkende, men vi står på og gjør det beste vi kan. Lettere og bedre blir det ikke med den nye barnevernreformen, som vil koste dyrt og hvor kompromissene vil bli større. Etterlønn til en leder i unåde er selvfølgelig småpenger i den store sammenheng, men det tar man seg råd til.

Når det rotes med penger og prioriteres økonomi etter visjoner som det ikke finnes eierskap eller tillit til hos oss som utgjør tjenesten, er det en belastning. Det er flaut og demotiverende. En del av resultatet er blant annet en nomadetilværelse for ansatte hvor vi skal utføre en jobb på en arbeidsplass som siden mai har vært i fri flyt.

Les også

Barnevernsvakta: – Ingen hadde oversikt over økonomien

I påvente av oppussing og med utsikter til aktivitetsbasert arbeidsplass (ergo åpent landskap), er vi delvis hjemløse. Det betyr vi har noen plasser vi kan benytte og dele på i rådhuset. Noen kontorplasser vi kan dele på i lokaler på Øverby, og delvis bruk av hjemmekontor. Vi vet ikke hvem vi jobber sammen med eller sitter ved siden av, fra dag til dag. Det er for tiden fysiske sitteplasser til en tredjedel av de ansatte. Dette vil pågå til februar/mars neste år.

Det vil si nesten ett år som nomader hvor det oppleves å bli gjetet rundt. Dette fordi det skulle spares penger da leieavtalen i Handelsbygningen ble oppsagt og det egentlig bare skulle være få måneder til innflytting i nye lokaler. Det kjennes som å ha blitt holdt for narr. Ledelsen mente kanskje at vi var så omstillings- og tilpasningsdyktige at det ikke spilte noen rolle. Men dette oppleves som mangel på forståelse og respekt.

Når nye lokaler en gang står ferdige, kan vi ikke gå inn på eget kontor, lukke døren, ta de telefoner og Teams-møter vi trenger, skrive journaler og rapporter i ro. Vi må booke et annet rom i forkant eller springe rundt for å finne noe ledig. Dagen og behovene kan fort endre seg. Vi kan ikke prate med en kollega, som det ofte oppstår og er behov for, både formelt og uformelt, uten at begge må forflytte seg for ikke å forstyrre andre som også prøver å jobbe – og ikke minst opprettholde taushetsplikt.

Les også

Meldingar til barnevernet

Det skal være mest kostnadsbesparende å huse en barneverntjeneste som betjener tre kommuner, med det man kaller arealkomprimerende og aktivitetsbasert tjeneste, i den tro at man har tilgodesett effektivitet, god utnyttelse av ressurser og at dette medfører en god, bedre og tilfredsstillende jobbutførelse. Det mente en ledelse med en visjon, som ikke lyttet og som mente at fremtidens beste arbeidsplass for barnevern er åpent landskap.

Dagens og vår kommende arbeidssituasjon medfører for mange ansatte utrygghet, irritasjon, frustrasjon, oppgitthet, dårlig effektivitet og bortkastede ressurser.

Det hjelper ikke på med medieoppslagene om dagen. Vi er presset nok som det er. Penger rår, mange dårlige valg er tatt, mangel på åpenhet og ærlighet har eksistert, sjefer som sjefer istedenfor å lede.

Ny barnevernsleder får en stor og vanskelig jobb. Tilliten til ledelse er frynsete, men vi håper på det beste.

OA kjenner den ansattes identitet.

Kommentarer til denne saken