Som ansatt og tillitsvalgt i Industriparken på Raufoss, så ser jeg med bekymring på de høye energiprisene, og konsekvensene av dette for industrien vår. Som vi fra før vet, så er vi ikke det billigste landet å produsere i, men vi er ledende innen kompetanse og teknologi. Men lavkostland sitter ikke på gjerdet og venter, de jobber knallhardt for å ta sin del av det vi er kanskje er verdensledende på.

Industriparken har cirka 50 bedrifter, med rundt 2600 ansatte. Tap av arbeidsplasser her vil gi store ringvirkninger, ikke bare for Vestre Toten, men for hele Innlandet fylke.

Eksportindustrien skaffer inntekter til Norge som er med å drifte helse, skole og hele vårt velferdsamfunn. Og det er ikke bare oljeindustrien som bringer disse meget viktige inntektene til landet, stikkord her er også fiske-eksport, og det som eksporteres fra Industriparken på Raufoss.

Min første jobb var innen tekoindustrien. På 70-tallet var det mange fabrikker her i distriktet som sysselsatte veldig mange innen teko. I dag er de aller fleste borte, og produksjonen foregår i lavkostland. Hva slags arbeidsforhold de ansatte i en del av disse landene byr på, har vi sett i media. For å kunne produsere billigst mulig, så blir heller ikke miljø og forurensning tatt særlig hensyn til. Vi skal ikke være så naive å tro at det ikke kan skje også med annen type industri.

Når det er sagt, så er det nok ingen tvil om at vi i den vestlige verden ikke kan fortsette å forbruke verdens ressurser med det overforbruket vi har bedrevet i litt for lang tid. Kanskje vi nå blir minnet på at vi har ikke utømmelig med ressurser å ta av? Kanskje vi blir nødt til å innse at vi ikke må ha alt som reklame mener er helt nødvendig å ha. Kanskje vi heller må reparere noe av det vi har, i steden for å kassere det.

Kanskje pandemien lærte oss at vi ikke må på lange utelandsopphold for å ha en meningsfull ferie eller fritid. Kanskje vi må få det trangere økonomisk for å verdsette det vi allerede har? Kanskje vi som har jobb og har det rimelig bra selv om drivstoff, mat og strøm har blitt dyrere, ikke skal hyle høyest. Kanskje vi skal be om at storting og regjering heller gir mer hjelp til de som virkelig får det tøft nå.

Men for å kunne hjelpe de som sliter mest, er vi avhengig av å ta vare på arbeidsplassene våre. Det at folk er i jobb er tryggheten i hverdagen, den som gir folk muligheten til å greie seg selv, og samtidig kunne bidra til et samfunn der det er en plass for alle.