Design er en god idé

FUNKSJON: – Det paradoksale er at vi ofte ikke legger merke til god design, påpeker artikkelforfatterne.

FUNKSJON: – Det paradoksale er at vi ofte ikke legger merke til god design, påpeker artikkelforfatterne. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Nesten alt vi omgir oss med er designet: Avisen du leser denne teksten i (på papir eller skjerm), stolen du sitter på, klærne du har på deg, søkemotoren du bruker, instrumentpanelet i bilen din, skiltene langs veien, dagligvarene du handler, innredningen i butikken du handler dem i, læreboka barnet ditt bruker på skolen, tastaturene vi skriver denne teksten med... I dagligtalen vil mange assosiere begrepet design med form og utseende men begrepet har også den mer generelle betydningen plan, skisse eller mal, og gjennomført design når mye dypere enn «bare» i overflaten og utseendet. I menneskets tidsalder antropocen, skal det faktisk godt gjøres å unnslippe design i det hele tatt; selv langt inne i nasjonalparken på Hardangervidda har vi på oss veldesignet turtøy og sko, vi har en sekk som har god ergonomi på ryggen, vi har med et kart som er designet for turgåere og mobilen vår mottar GPS-signaler fra et system designet for militær bruk med satellitter i bane over oss. Det eneste som ikke er designet er naturen rundt oss, men selv den har anlagte stier, T-merker og andre spor av mennesker og design.

Det paradoksale er at vi ofte ikke legger merke til god design: Om en tekst er god å lese er det et resultat av typografisk design, men vi legger først merke til typografien om en tekst ikke er lesbar, om et nettskjema er enkelt å forstå og fylle ut er det et resultat av god skjemadesign, men vi tenker kanskje ikke over det før vi møter et skjema som er tvetydig, eller vanskelig å forstå og bruke. Det samme gjelder appene du har på smarttelefonen eller selve formen til telefonen din: Er den god å holde i og passe stor? Kan du finne fram til hvor du endrer personverninnstillingene? Svarene ligger henholdsvis i produktdesign for selve telefonen eller interaksjonsdesign for hvordan vi kan bruke grensesnittet i telefonens operativsystem.

Tittelen på denne teksten – «design er en god idé» – har vi oversatt fra slagordet til det amerikanske designbyrået Emigre: Design is a good idea. Slagordet er interessant fordi det har en dobbelt bunn som kan sette i gang tankene – det er både en god idé å utøve og bruke design, óg; god design bygger på en god idé. Design er altså tett knyttet til tankearbeid og idéer, men det som kjennetegner design er at tankearbeidet omsettes i skisser, planer og prototyper som siden raffineres og bearbeides fram til ferdige løsninger i form av produkter, brukeropplevelser i digitale systemer, trykksaker, klær, biler og alle andre mulige menneskeskapte ting, prosesser og systemer. I designprosesser er brukersentrering et viktig prinsipp: Vi søker å designe ut fra brukerens perspektiv og behov.

Det er mange måter og metoder for å oppnå dette, men de to viktigste går ut på å skaffe seg innsikt i brukerens situasjon, brukskontekst og brukernes behov, og å involvere brukeren i designprosessen, enten gjennom såkalt deltakende design hvor brukerne bidrar til idéer og utforming, eller gjennom å la brukerne teste prototyper av det vi designer, som for eksempel testing av en prototype i flere, interative omganger før den settes i produksjon. I denne sammenhengen bruker vi begrepet empatisk design som går ut på å i størst mulig grad utvikle empati for brukerens situasjon og behov. I dagligtale kan vi sammenlikne det med begrepet «å være i noens sko». Designer vi et nettskjema så må vi tilrettelegge for at også mennesker med nedsatt syn kan bruke det, designer vi et skiltsystem for et sykehus så må vi tenke på at de som skal leses skiltene kan være i ulike emosjonelle og medisinske tilstander og tilrettelegge for disse. God design kan dermed sies å være gjennomtenkt og empatisk.

Tankevirksomhet, idéer og empati er hjernekraft og hjernen er designerens viktigste verktøy. Hjernen er også brukerens viktigste verktøy når hen, bevisst eller ubevisst, dekoder designet og tar det i bruk. Innen fagfeltet interaksjonsdesign står idealet om intuitive brukeropplevelser sterkt. Idealet oppsummeres i tittelen på en bok av Steve Krug: Don’t make me think. Vi som brukere av systemet skal slippe å tenke for mye og oppleve bruken av systemet som intuitivt. Tanken (!) er å redusere vår kognitive last i bruken av systemet i seg selv slik at vi kan fokusere på de oppgavene vi skal løse, snarere enn på hvordan systemet fungerer. Dette er en god idé og den fører til paradokset om at god design ofte er «usynlig» i form av at vi ikke legger merke til den.

Den israelsk-amerikanske psykologen og nobelprisvinneren Daniel Kahneman har sammen med sin kollega Amos Tversky, forsket på hvordan mennesker behandler informasjon og gjør slutninger. De skiller mellom en hurtig og en mer langsom måte å behandle informasjon på. Den raske er intuitiv og automatisk, og krever lite eller ingenting av vår bevissthet. Den langsomme er preget av rasjonelle avveininger og er bevisst og ressurskrevende. Designere kan benytte seg av slik kunnskap om sammenhengen mellom informasjon eller objekter og funksjon. For eksempel at det røde lyset betyr stopp og en knapp kan trykkes på. Problemet med slike raske og ubevisste handlingsmønstre er imidlertid at de noen ganger fører til feilhandlinger. Vi trykker på «jeg godtar» knappen på nettsiden før vi egentlig får tenkt oss om. Godt design kan ta hensyn til dette ved å endre utforming eller informasjon, og dermed forhindre feil eller uønskede handlinger.

I løpet av de siste 20 årene har begrepet design thinking, eller designtenkning på norsk, blitt myntet og mye brukt (selv om begrepet også er omdiskutert blant designere og designvitere). Design thinking beskriver design som en egen metode for problemløsing og utvikling. I begrepet ligger også idéen om at det å designe er en egen form for tankeprosess i tre faser: å avdekke (menneskers) behov, å utforske muligheter og å iverksette nye løsninger. Den siste fasen innebærer å omsette tanker og planer til handling gjennom det vi kaller designintervensjon; altså at vi bruker tankearbeidet til å gripe inn i en situasjon og forbedre den. Design er altså ikke bare en god idé, det er også en god tanke. PS: På NTNU Gjøvik har vi til enhver tid 350 designstudenter som studerer interaksjonsdesign, webutvikling og grafisk design på bachelor,- master- og doktorgradsnivå – det er en særdeles god idé!

Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2020. Det er en nasjonal, årlig festival hvor NTNU viser frem noe av det vi jobber med gjennom ulike medier og arrangement.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken