Professor Torjus Folsland Bolkesjø ved Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) har gode nyheter til alle som sliter med høye strømregninger. Nå kan prisene snart være på vei ned.

Bolkesjø forteller at prisen på kraft med leveranse frem i tid ligger langt under dagens nivå. De såkalte fremtidskontraktene i terminmarkedet for de neste månedene og årene er mye lavere enn det vi i det siste har vært vant med.

I terminmarkedet kan man kjøpe og selge elektrisk kraft finansielt for levering frem i tid. Fremtidskontraktene gir dermed en pekepinn på hvordan markedet tror prisene vil utvikle seg.

Bolkesjø har laget en graf som viser det siste årets strømpriser opp mot prisene i fremtidskontraktene:

Her kan man se at fram mot mars ligger prisene på rundt 100 øre per kWh. Deretter faller det bratt og fra slutten av mai er det anslått priser i Norden mellom 30 og 50 øre per kWh.

Grafen viser snittet for den nordiske kraftprisen.

– Noen områder kan ligge høyere. De fleste tror for eksempel at prisene i Sør Norge vil ligge en del over dette utover i 2022, men alt tyder på at prisene skal ned mot sommeren og framover mot 2023 og videre er det også utsikter til lavere priser enn denne ekstreme vinteren, sier han.

Tror prisene vi ser i dag er forbigående

Bolkesjø påpeker at det kan bli både lavere og høyere priser enn det markedet tror nå.

– Kraftmarkedet kan forandre seg fort og særlig prisene på kull, gass og karbonkvoter er viktige for strømprisene og samtidig ganske vanskelige å forutsi, sier han.

Bolkesjø understreker at dagens situasjon er noe kraftmarkedet aldri har sett før.

– Det aller meste tyder på at de prisene vi ser i dag er forbigående. Det er liten grunn til å tro at så høye priser som vi har hatt i vinter skal bli den nye normalen.

For de første par årene er det viktig at det gjenopprettes en balanse i det europeiske gassmarkedet, forklarer Bolkesjø.

– På lengre sikt ville et slikt kraftprisnivå utløse flere investeringer i ny produksjonskapasitet som da ville bidra til å dempe prisene. Også kraftforbruket ville på sikt dempes hvis disse prisene hadde vedvart over tid, sier han.

Fristet av fastpris?

Det finnes i dag en rekke fastprisavtaler med kWh-priser langt under nivået for spotpris. I én typisk avtale Nettavisen har funnet kan man binde seg til 3 år til 92,13 øre per kWh. Skal man tro markedets anslag kan det imidlertid være lurt å holde hodet kaldt en stund til før man inngår en slik avtale.

– Jeg vil ikke gi konkrete råd om å inngå fastprisavtaler nå, men generelt kan det være greit å vurdere fastprisavtaler som alternativ for flere fordi det virker som en forsikring mot høye strømpriser.

– I fjor var spotprisene veldig lave og da var fastprisavtalene inngått året før gjerne lite gunstige. Nå er situasjonen en annen, og de som tegnet fastprisavtaler før prisene begynte å stige sparer mye penger. Så er man redd for lignende vintre med høye spotpriser så er fastpris en mulighet, i alle fall på sikt, sier Bolkesjø.

– Vi kan forvente høyere kraftpriser i Norge framover

I oktober ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ut sin siste langsiktige kraftmarkedsanalyse, der de analyserer hvordan kraftsystemet i Norge og Europa utvikler seg mot 2040.

Her anslås det at kraftprisen i snitt i Norge ville ligge på rundt 50 øre kilowattimen i perioden frem til 2040.

– Analysen vår peker mot at vi kan forvente høyere kraftpriser i Norge framover enn det vi har sett historisk. Dette kommer blant annet av at utvekslingskapasiteten mellom Norden og Europa øker og at vi forventer en vedvarende høy CO2-pris i årene framover, forklarer NVE-direktør Kjetil Lund på NVEs nettsider.

50 øre/kWh fortsatt er høyt sammenlignet med mange av de foregående årene, men langt under dagens priser i sør.

Lund har samtidig påpekt at det er mye usikkerhet rundt anslagene for fremtidige kraftpriser, og at det er vanskelig å spå utviklingen 20 år fram.

I analysen forklares det hvorfor det har vært så store prisforskjeller innad i Norge i 2021:

«En god ressurssituasjon og redusert overføringskapasitet ut av Nord-Norge har bidratt til å trekke ned prisene i nord. Samtidig har den nye overføringsforbindelsen til Tyskland, som ble satt i drift i slutten av 2020, bidratt til at prisene i Sør-Norge har blitt mer eksponert for prisnivået på kontinentet. Fordi prisnivået på kontinentet har ligget historisk høyt har dette forsterket prisforskjellene internt i Norge», skriver NVE.

Analysen tar for seg perioden fra 2025 til 2040. Det forventes gradvis mindre prisforskjeller mellom sør og nord utover i perioden. I 2025 anslås det et prisnivå på 53 øre kWh i sør, 49 øre i midt og 39 øre i nord. I 2040 anslås det mellom 51 og 53 øre i sør, 50 øre i midt og 43 øre i nord.

Det kan bli store svingninger

Seksjonssjef hos NVE, Ann Myhrer Østenby, sier de har gjort prisvurderinger også for de neste månedene og årene fram mot 2025, men at dette ikke publiseres.

– Vi har ikke hatt noen fast rutine for å gjøre analyser på kort sikt. Vi følger markedet tett nå som prisnivået er så spesielt, men vi publiserer ikke analyser offentlig. Men på kort sikt er det slik at hvis gassprisene fortsetter å være høye, så må man forvente høye kraftpriser gjennom vinteren, sier Østenby.

Lave gasslagre og høy etterspørsel gjør at gassprisene ikke er forventet å synke med det første. Hvor lenge de forblir høye er det ingen som vet, og fremtidige prisanslag på strømmen er blant annet derfor svært usikre.

Østenby sier NVE forventer at strømprisene vil svinge mer i fremtiden enn det vi har vært vant med.

– 2020 og 2021 har vært ekstreme år med først veldig lave og så veldig høye strømpriser. Dette kan gjenta seg også framover. Så når vi snakker om 50 øre fram mot 2040 er det altså et snitt. Det kan være store variasjoner innenfor dette, sier hun.

Østenby forklarer at dette blant annet handler om klimaendringer og politikk.

– Fossil kraft som kullkraft og kjernekraft som går hele tiden, legges ned. Det erstattes av annen type produksjon som er fornybar. Effekten av vann- og vindkraft avhenger av været og svinger derfor mer, forklarer hun.

Statnett tror på snarlig prisnedgang

Mens NVEs analyser er langsiktige fram mot 2040, kom Statnett nylig med et anslag for strømprisene på kortere sikt. I deres kortsiktige markedsanalyse fram mot 2026 er konklusjonene blant annet følgende:

• Kraftprisene faller fra dagens høye nivå – men prisene blir høyere enn snittet de siste ti årene.

• Prisforskjellene nord-sør i Norge reduseres – men blir fremdeles på et betydelig nivå.

• Prisene vil variere mer gjennom uka og døgnet – både på kontinentet og i Norge.

I analysen forklarer de at de høye strømprisene den siste tiden skyldes en kombinasjon av mange ting:

«Viktige årsaker til dette er svært høye europeiske strømpriser som følge av høye gass- og kullpriser, høyere CO2-priser og lite vann i norske vannmagasiner i sør som følge av en tørr sommer og høst. I tillegg har det vært betydelig redusert kapasitet fra nord til sør i det svenske nettet og begrenset kapasitet mellom Sverige og Norge».

Konserndirektør for Kraftsystem og Marked i Statnett, Gunnar Løvås, utdyper:

– Høsten 2021 har vært spesiell. Dette er ikke den nye normalen, selv om prisen også i årene som kommer kan bli høyere enn hva snittprisen har vært de siste årene. Vi forventer at prisene gradvis vil falle til mer normale nivåer både i Norge og Europa.

I analysen skriver Statnett at «markedsutviklingen fremover preges av en normalisering». De ser for seg følgende priser framover:

«Snittpris i den nordlige delen av Norge forventes å falle gradvis mot området 20-30 øre/kWh, mens snittprisen i sør forventes gå ned mot 50 - 60 øre/KWh innen 2026».

De siste 10 årene har årssnittet for strømprisen i Norge vært 27,8 øre, ifølge Energi Norge.

Fastpris kan være god forsikring

Med dagens høye strømpriser har mange vurdert å gå inn i fastprisavtaler. Nevnte avtale med tre års binding til 92,13 øre per kWh, og andre lignende avtaler, kan virke forlokkende når man stadig hører om kWh-priser på både 2 og 3 kroner. Dersom strømprisene blir som mange analytikere og kraftmarkedet forventer, kan det imidlertid bli dyrt å sitte på slike avtaler.

Et alternativ er å velge fastpris med kortere varighet. I dag kan en fastprisavtale med seks måneders binding i Sør-Norge ligge på 145,0 øre/kWh, pluss et fastbeløp på 45 kroner i måneden. I dette eksempelet er også bruddgebyret kun 600 kroner, så det er slik sett en «rimelig» forsikring mot skyhøye strømpriser.

Forbrukerrådet har over lang tid anbefalt spotprisavtaler som det beste valget. De påpeker at spotpris historisk sett har vært det rimeligste alternativet for forbrukerne. Forbrukere som de siste elleve årene har hatt spotpris har betalt klart mindre enn de som har hatt fastpris.

– Samtidig har dagens priser overrasket de fleste, og det er et er vanskelig å vurdere hvordan prisene vil utvikle seg i årene fremover. Dersom markedet over tid blir like ustabilt som i 2021, kan dette også påvirke hvilke avtaler som blir anbefalt, sier seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen.

Han påpeker at dersom du ønsker å forsikre deg mot svingninger og fremtidige pristopper, så kan fastpris være et godt alternativ.

– Husk å sjekke hvor lang bindingstiden er og sjekk hva det koster å komme seg ut av avtalen. Her tar mange selskaper seg svært godt betalt, sier han.

Iversen minner samtidig om at fastprisavtalene som regel er billigst om sommeren.

– Hvis du inngår en fastprisavtale for å slå markedet, så er det greit å ha med seg at fastpris ikke er noen form for veldedighet. Selskapene setter prisene med utgangspunkt i at de ønsker å tjene minst like godt som om du valgte en spotavtale, sier han.