Vi har akkurat opplevd at de private barnehagene har streiket mot et varslet kutt i støtten til barnehagenes pensjonsforpliktelser. Det var Telemarkforskning som avdekket at i 2019 fikk de 1 milliard mer utbetalt enn de faktisk brukte på pensjon. Det er rimelig at samfunnet får tilbake utbetalte midler som er brukt på andre formål enn det de er beregnet til. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) opplever imidlertid kuttet som en urett og sier det vil ramme barna.

De private barnehagene har flere finansieringskilder: foreldrebetaling, overføring fra kommunen de er i og ulike statlige tilskudd. Betalingssystemet har lenge vært utnyttet av de kommersielle kjedebarnehagene som har bygd opp milliardformuer. Lokalt representert ved FUS-barnehagene.

De hardeste kritikerne av streiken de private barnehagene gjennomførte, har vært regjeringen og Rødt. Det har over flere år vært tatt opp fra Rødt sin side at det må bli slutt på å bygge seg opp private formuer på å få offentlige tilskudd. Etter hvert har det blitt bred enighet om det prinsippet. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) skriver i OA 26. november at «Det er feil at skattebetalernes penger går til utgifter som private barnehager ikke har» og hun peker videre på at den økonomiske situasjonen i barnehagesektoren har ført utenlandske investorer inn.

Det var neppe målet med Stortingets vedtak full barnehagedekning år tilbake. Situasjonen gjorde at Storberget-utvalget ble nedsatt. Deres utredning varsler nye, knappere, tider for kjedebarnehagene med en rekke foreslåtte endringer i regelverket. I utvalget har PBL stått for et mindretallssyn. Jeg tenker derfor at den streiken vi nylig så egentlig ikke handlet om pensjonstilskuddet, men var en forpostfektning foran Stortingets behandling av Storberget-utvalget sin innstilling.

Det er synd at foreldredrevne og ideelle barnehager, som strever med sin økonomi, lar seg bruke av de kommersielle barnehagene. De har åpenbart andre interesser enn kjedene og det må påpekes at det vil bli etablert/videreført støtteordninger som ivaretar deres interesser. Men kjedebarnehagene vil få mulighetene til profitt dramatisk innskrenket.

Kritikken av streiken er ikke kritikk av den jobben de ansatte i barnehagene gjør. Det hjelper ikke at de lokale FUS-barnehagenes ledere står fram og skryter av godt drevne barnehager. Det er ikke tvil om at barna har det godt der, driften følges opp av kommunenes pedagoger også. Men når det gjelder profitten som skapes, holder det ikke med uttalelser som «vi er pedagoger, ikke økonomer». Kan dere lede en barnehage inkludert økonomien, eller ikke? Hvis ikke dere skjønner hvor lønnsomme barnehagene deres er, hvordan kan dere da påstå at et kutt i pensjonstilskuddet til de ansattes pensjonsavtale rammer barna?

De fire FUS-barnehagene i vår region – Bybrua, Diseth, Lena og Raufoss – har til sammen sørget for at konsernet har hentet ut over 30 millioner (note 4 i alle årsregnskap for 2020) gjennom å bruke såkalt konsernkonto. FUS-barnehagen på Lena har gitt fra seg hele 12 millioner. Det er grunn til å spørre seg hvordan barna i denne barnehagen kan stå i fare for å være uten leker når barnehagen har til gode 12 millioner. Og det er kanskje også grunn til å spørre om hvordan Østre Toten kommune, med sine økonomiske utfordringer, har kontrollert om det kommunale tilskuddet er riktig.

Det er mye å ta tak i når det gjelder kjedebarnehagenes profitt. Det er mye å ta tak i når det gjelder å sikre at foreldredrevne og ideelle barnehager har god økonomi. Heldigvis ser vi at barna har det godt i både de private og kommunale barnehagene i regionen.

Fra note 4 i respektive årsregnskap for 2020:

Raufoss: 3.739.037 kroner

Bybrua: 4.157.270 kroner

Diseth: 10.574.890 kroner

Lena: 12.334.033 kroner

Sum: 30.805.230 kroner.